Det blir færre insekter i verden, jevnt over.

Men flåtten klarer seg fint. Faktisk er den på frammarsj mange steder, også i Norge.

– Tettheten av flått har økt de siste tiårene. Det er flere årsaker til dette, deriblant gjengroing av tidligere landbruksarealer, flere rådyr og klimaendringer, sier flåttforsker Vivian Kjelland.

Hun var prosjektleder for det skandinaviske flått-forskningssamarbeidet ScandTick Innovation i Norge, som var ferdig i 2018.

Overlever i grønne byområder

Vegetasjon beskytter flåtten mot å tørke ut. Og i gjengrodde områder er det flere dyr som flåtten kan suge blod fra.

Men selv om flåtten til en viss grad er sårbar for menneskers utbygging, trenger den slett ingen tett skog for å overleve.

– Også flåtten vil påvirkes negativt hvis for eksempel et skogsområde gjøres om til boligfelt.

– Men foreløpig er det så store grøntarealer også i boligområder og byområder som passer godt for flått, at dette ikke har noe betydning for dens overlevelse i Norge, sier Kjelland som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

– For eksempel er det gjort flere studier i Europa i grønne byarealer som viser at flått kan overleve lokalt selv om den er omgitt av by.

Fant færrest flått i sentrum

Flåtten bruker ofte rådyr som vertsdyr. Der det er mye rådyr, blir det også mye flått hvis forholdene ellers ligger til rette for det, forklarer Kjelland.

Derfor kan det være mer flått i byparker som ligger nært områder der det bor rådyr, enn det er i grøntområdene midt i bykjernen.

Det fant forskere ut da de undersøkte flåttforekomsten i 22 grøntområder i den belgiske byen Antwerpen.

Studien ble publisert i april i år.

Fant 386 flått på 100 kvadratmeter

På en 100 kvadratmeter stor parkflekk kunne forskerne finne alt fra null flått til nærmere 400 stykker.

Og for hver slik flekk der forskerne fanget flått var som oftest minst én av flåttene Borrelia-infisert.

Voksen parkflått hadde oftere borrelia-bakterier i seg enn småflåttene.

Rundt 32 prosent av de voksne flåttene bar borrelia-bakterier, viste studien. Totalt hadde rundt 17 prosent av småflåttene borrelia-bakterier.

Men jo lenger inn i byen grøntområdet lå, og jo mer isolert det var fra andre naturområder, jo færre borrelia-infiserte flått fant forskerne.

Borrelia i Norge

Hver by er forskjellig, og derfor blir ikke Antwerpen-studien uten videre relevant for eksempel for Bergen, Kristiansand eller Oslo.

Men Vivian Kjelland forteller at studenter ved Universitetet i Agder har undersøkt områder i og omkring Kristiansand, og funnet relativt mye flått.

– Så langt er både borrelia og bakterien rickettsia påvist. Den siste er relativt nyoppdaget i Norge, forteller Kjelland.

Denne studien er ikke ferdig enda, men skal etter planen bli det i løpet av høsten.

Forskerne bak Antwerpen-studien mener funnene deres kan si noe om hva som kan øke risikoen for flått i et grønt byområde, og derfor også til risikoen for flåttbårne sykdommer.

Hver fjerde flått har Borrelia

Ifølge en forsknings-oppsummering i tidsskriftet Eurosurveillance fra 2018 var det i Sør-Norden og Sentral-Europa at de vanligste borrelia-typene var mest utbredt.

De fleste tilfellene av borreliose som blir meldt inn til norske helsemyndigheter, er hos personer som bor i Vestfold og sørover langs kysten og opp til Møre og Romsdal, ifølge Folkehelseinstituttet.

Tallet på flått som bærer på borrelia-bakterier, som ScandTick Innovation bruker, er 25 prosent.

Men blir du bitt av flått, er risikoen for at du blir syk under 2 prosent, ifølge nettsiden deres.

Reiser nordover

Antallet innmeldte borreliose-tilfeller varierer mye fra landsdel til landsdel.

Mellom 2008 og 2016 ble det meldt inn under 50 tilfeller av borreliose i Finnmark, mens i Hordaland var det over 450, ifølge Folkehelseinstituttet.

I ScandTick Innovation-prosjektet har de laget en datamodell – et flåttkart – som du kanskje har lest om på forskning.no allerede.

For å lage et kart over flåtten valgte forskere ut 37 ulike steder i Danmark, 75 steder i Sverige og 47 steder i Norge.

– Deretter ble disse stedene nøye undersøkt for tilstedeværelsen av flått, sier Kjelland.

All informasjonen forskerne fant brukte de til å lage et kart over hvor flåtten bor.

Men hvis klimaet i Norge blir varmere og fuktigere, blir det antakelig mer flått flere steder, tror flåttforskerne.

Sprer seg med vertsdyr

Flått er avhengig av flere faktorer for å kunne overleve et sted: Den må ha tilgang på vertsdyr og den må ha nok luftfuktighet.

Og dessuten trenger flåtten et visst antall døgn i året med gjennomsnittstemperatur over fem grader.

Kanskje blir flåttens kriterier innfridd stadig flere steder og lenger nord.

Det tror Lene Jung Kjær ved Københavns Universitet. Hun var hovedforskeren da flåttkartet ble publisert tidligere i år, i tidsskriftet Eurosurveillance.

– Vi regner med at det vil komme mer flått, og klimaet spiller en viktig rolle. Stigende temperaturer får vertsdyr som rådyrene til å spre seg lenger nordover, og de kan transportere flåtten.

– I dag finner man flått under 115 kilometer fra polarsirkelen. Det ville ikke skjedd for 30 år siden, sa Kjær i artikkelen på forskning.no i mars.

Referanser:

D. Heylen mfl: Ticks and tick-borne diseases in the city: Role of landscape connectivity and green space characteristics in a metropolitan area. Science of the Total Environment, mars 2019.