Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Den nye arten ble oppdaget i sanddynene på Lista ved Farsund.
Den nye arten ble oppdaget i sanddynene på Lista ved Farsund.

Ny vepseart oppdaget i Norge

Den splitter nye arten av gullveps ble avslørt av sitt eget språk.

Gullveps er noen av de vakreste insektene vi har, med et fargesprakende ytre som skinner som juveler. Men, disse skjønnhetene har også skapt mye hodebry.

– Normalt skiller vi insekter fra hverandre på utseende, men gullveps er så like hverandre at det er vanskelig.

Det forteller insektforsker Frode Ødegaard ved NTNU-Vitenskapsmuseet. Han tilhører den europeiske forskergruppen som nå har beskrevet det ferske tilskuddet til artsmangfoldet.

Den nye arten er svært sjelden og er kun funnet i ett eneste eksemplar på Lista i Agder.

– I mer enn 200 år har insektforskere strevet med å sortere gullveps i de rette «artsboksene», uten at de har klart å bestemme seg for hva som er variasjon innenfor en art, og hva som er artsspesifikke forskjeller, forteller Ødegaard.

Når en ny art blir beskrevet må den få et navn. Frode Ødegaard var heldig og fikk døpe nykomlingen.
Når en ny art blir beskrevet må den få et navn. Frode Ødegaard var heldig og fikk døpe nykomlingen.

Kjemisk språk hos insekter

De siste ti årene har DNA-strekkoding gitt et stort gjennombrudd, ved at forskerne har kunnet skille ulike gullvepsarter fra hverandre ved å se på forskjeller i arvestoffet.

– Men det er ikke alltid så lett heller. I dette tilfellet hadde vi to gullvepser med mikroskopiske forskjeller i utseende og veldig små forskjeller i DNA, forklarer Ødegaard.

– Da måtte vi se på språket til de to, for å finne ut om de tilhørte ulike arter.

Insekter kommuniserer med hverandre gjennom feromoner – med andre ord har de et kjemisk språk.

Feromon er et kjemisk stoff som avgis av en organisme til omgivelsene og som påvirker andre individer av samme art. De kalles også signalstoffer.

Veldig nærstående arter har gjerne helt forskjellig språk, for å hindre at de krysser hverandre.

Det finnes i alt over 2500 beskrevne gullvepsarter. 40 av disse er registrert i Norge.
Det finnes i alt over 2500 beskrevne gullvepsarter. 40 av disse er registrert i Norge.

Språkmektig parasitt

Gullveps er et over gjennomsnittlig språkmektig insekt. De er parasitter, noe som vil si at de lever som gjøken og legger eggene sine i reirene til andre bier og veps.

Larvene vokser fort og klekker før vertens egg. Da spiser de opp både egg, larver og matforrådet som verten har ordnet, i bolet.

– Når du lever som parasitt, er det om å gjøre å ikke bli oppdaget. Derfor har gullvepsen også lært seg språket til verten sin, sier Ødegaard.

Ved å gjøre et aldri så lite språkstudium klarte forskerne dermed å avdekke at de to, nær sagt identiske gullvepsene, tilhørte forskjellige arter. De har nemlig ulike verter – og det gjør at de også snakker helt forskjellige språk.

– Den evolusjonære utviklingen knyttet til å snylte på en annen art går veldig raskt. Derfor kan du ha to arter som er svært like genetisk, men likevel tilhører ulike, sier Ødegaard.

Fikk døpe den nye arten

Når en ny art blir beskrevet, må den få et navn. Frode Ødegaard var heldig og fikk døpe nykomlingen.

– Det ble utlyst en navnekonkurranse blant forskerne i Europa som jobber med gullveps. Så ble det stemt over de forslagene som kom inn. Da var det faktisk mitt forslag som fikk flest stemmer, forteller Ødegaard.

– Den er som nevnt, svært nærstående til en annen art, som heter Chrysis brevitarsis. Den har derfor fått navnet Chrysis parabrevitarsis, som betyr «den som står ved siden av brevitarsis», forteller han.

På norsk har arten det litt enklere navnet sporegullveps – også dette er det Ødegaard som har stått for. Han legger ikke skjul på at det er stas å få døpe en ny art.

– Det er jo på en måte å sette seg i evighetens perspektiv, ved at den arten alltid skal ha det navnet. Da blir det ett eller annet veldig fundamentalt over det.

Bevaringsbiolog og massemorder

Bildet i toppen viser som nevnt det eneste kjente eksemplaret av denne gullvepsen. Da kan det kanskje framstå som både moralsk forkastelig og unødvendig at vi har satt dette ene individet på nål.

– Selv med dagens avanserte metoder er det ikke mulig å gjøre slike studier på levende dyr, men slik innsamling har heldigvis ingen betydning for bestanden, forklarer Ødegaard.

– Insektene har et enormt reproduksjonspotensial. Det er størrelsen og kvaliteten på leveområdene som avgjør bestandenes levedyktighet, ikke om noen eksemplarer blir spist av fugl eller samlet inn av en insektforsker.

Han legger til at de innsamlete insektene er helt avgjørende for at vi skal kunne kartlegge og beskrive mangfoldet og dermed ta vare på levedyktige bestander for ettertiden.

Referanse:

Villu Soon mfl.: Cuticular Hydrocarbon Profile Analyses Help Clarify the Species Identity of Dry-Mounted Cuckoo Wasps (Hymenoptera: Chrysididae), Including Type Material, and Reveal Evidence for a Cryptic Species. Insect Systematics and Diversity, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1093/isd/ixab002

Powered by Labrador CMS