På midten av 1900-tallet utførte biolog Astrid Løken et stort arbeid med å registrere humlearter i norske fjellområder.

Flere av fjellområdene ble besøkt på nytt i 2012 for å undersøke hvilke endringer som har skjedd på humlefronten i fjellet i de siste 50 årene. Nå har arbeidet blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Biodiversity and Conservation.

– Vi ser at sammensetningen av humlearter har endret seg til mer varmetilpassede arter, forteller Sandra Åström, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og medforfatter på studien.

Åström utdyper at de ser at det har blitt mer av arter som har høy artstemperaturindeks (STI – species temperature index). En arts STI er gjennomsnittstemperaturen som arten opplever i sitt geografiske utbredelsesområde.

Når forskerne ser på alle de undersøkte områdene samlet, var det ingen nye arter. Økningen av mengden varmetilpassede humler er derfor ikke på grunn av nye arter, men på grunn av en endring i artssammensetning.

Jo mer nedbør og høyere temperatur, jo mer går artsrikheten ned

Arter som lever i fjellet er tilpasset et kaldt klima. Når temperaturen øker, har de ikke et kaldere sted å flytte til, ettersom de allerede lever høyt til fjells. Fjellarter er derfor spesielt sensitive for klimaendringer.

– Vi fant at artsrikheten har gått ned på steder med økning av temperatur og nedbør, forteller Åström.

Hun sier at dette kan forklares av at varme perioder og tørke som en følge av økt temperatur er negativt, det samme er lengre tid med snødekke på våren og færre dager hvor humlene er aktive om sommeren på grunn av regn, som en følge av mer nedbør.

Klimaendringene kan også påvirke humleartene indirekte gjennom at vegetasjonen påvirkes, for eksempel ved at plantesamfunnene endres eller at blomstringen forskyves slik at timingen blir dårligere for humlene.

Da de så på alle områder samlet, fant forskerne likevel ikke noen nedgang i antall humlearter. Dette er delvis fordi det var en økning i artsantall på de høyeste områdene de undersøkte.

– Dette kan komme av at arter fra lavereliggende områder har forflyttet seg oppover, noe som er en typisk kortsiktig konsekvens av klimaendringer, og som har blitt vist for humler flere steder, forklarer Åström.

Flere av artene ble oppdaget på høyere høyde i 2012 enn på midten av 1900-tallet.

– En annen ting som kan ha bidratt til at vi ikke så en nedgang i artsrikhet over tid er at landskapsendringer har virket i motsatt retning, sier Åström.

De kan imidlertid ikke si noe om hvorfor eller hvordan dette var tilfellet. Det var mange ulike typer endringer i landskapet som hadde skjedd, og de fant ikke at retning på landskapsendringene hadde noen signifikant effekt, kun at artsrikheten økte mer jo mer forandring det var.

Ulike statistiske analyser bekrefter resultatene

For å kunne sammenligne de nye dataene med de historiske dataene, brukte forskerne kun forekomst av arter, ikke antall individer.

Flere av de uvanlige artene fra Løkens arbeid ble ikke observert i 2012.

– Det kan være at det er riktig, men det er også mulig at Løken har brukt mer tid enn oss på å lete etter arter i de forskjellige områdene, sier Åström.

De gjorde derfor alle de statistiske analysene på nytt etter å ha tatt bort sju arter som kun ble oppdaget på tre steder eller færre av Løken. De gjorde også andre analyser for å korrigere for eventuelle forskjeller i undersøkelsene.

– Det var ingen forskjeller i resultatene av analysene, noe som betyr at resultatene er robuste selv om vi kan ha gått glipp av noen av de mest uvanlige artene da vi besøkte områdene i 2012, avslutter Åström.

Referanse:

Yoan Fourcade, Sandra Åström og Erik Öckinger: Climate and land-cover change alter bumblebee species richness and community composition in subalpine areas Biodivers Conservatives Biodiversity and Conservation (2019) 28: 639. https://doi.org/10.1007/s10531-018-1