Løpebillen trives på sandflater langs større elver.
Nå jages jegeren fra jaktmarkene sine.
Av veibygging og andre inngrep i naturen.
I små hull langs bredden stikker de flate hodene til elvesandjegerlarvene opp som små kumlokk
Når larven ser en bevegelse, prøver den å fange andre småkryp
Larvene graver en loddrett gang som de utvider i
takt med at de vokser og skifter ham.
Her tilbringer elvesandjegeren (Cincindela
maritima) de første 15-16 månedene av livet sitt, før den forvandler seg
til en voksen bille.
Inni her bor elvesandjegeren
Unngå at verden raser sammen
Elvesandjegeren lever på sandflater helt inn mot kantvegetasjonen.
I Norge finner vi den bare langs større, stilleflytende elver der det fins
silt, som er en finkornet jordtype.
Den er mer hardpakket og tar bedre vare på
fuktigheten enn grovere sand.
Det gjør at hullene til elvesandjegeren blir
stående og at verden bokstavelig talt ikke raser sammen for larvene.
En kort videosnutt viser hvordan billen hopper rundt (trykk play/pause):
Normalt
lever elvesandjegeren i to-tre år fra den klekkes som larve til den dør.
I dag finnes det bare rester av arten igjen i Norge, bortsett
fra ved Tana og Karasjohka.
Her er bestanden fortsatt god.
På rødlista er den
kategorisert som sterkt truet, og den er truet av utryddelse i alle europeiske
land.
Menneskets fotavtrykk i naturen er hovedårsaken til at elvesandjegeren
sliter.
Lange bein, store øyne og store kjever: Sandjegerne er utpregete rovdyr
La elva leve
– Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for elvesandjegeren er
å la elva leve. Elvesandjegeren trives best i urørte vassdrag. Hvis
vegetasjonen blir for tett, legger den ikke egg der, sier biolog Oddvar Hanssen
i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han er en av dem her i landet som følger utviklingen til
elvesandjegeren tettest, blant annet langs Gaulavassdraget i Trøndelag.
Her
foregår den eneste systematiske overvåkingen av arten i Norge.
Målet i første
omgang er å få løftet den fra kategorien «sterkt truet» til «sårbar» på
rødlista, men siden overvåkingen startet i 2009, har elvesandjegeren forsvunnet
fra seks av ti lokaliteter i Gaula.
Det kan bli nødvendig å fjerne skog og andre planter hvor elvesandjeger har forsvunnet på grunn av gjengroing
Lupiner inntar elvebreddene
Reguleringer av vassdrag er en viktig årsak til
elvesandjegerens problemer. Det samme gjelder inngrep langs elvebreddene, som
steinfyllinger, veibygging, oppdyrking og uttak av masse.
– Utbygging av vannkraft tar vekk flomtoppene som renser
elvebreddene for vegetasjon. Hvis vi for eksempel graver ut grus, senkes elva i
terrenget. Da flytter skogen etter, og sandbankene gror igjen. Det samme skjer
når lupinene som ble plantet for å binde massen i vegskråninger, sprer seg ned
på elvebreddene. Vi har over lang tid også steinsatt elvebredder for å verne
samfunn mot flom, eller fjernet svinger og gravd ut nye elveløp, forklarer Hanssen.
Totalt sett utgjør elvebredder svært små arealer. Det
gjør at effektene av påvirkninger blir ekstra store på arter som lever i disse
miljøene.
Gamle elvesletter er næringsrike og ofte dyrket opp helt ut til elva,
mens gjenværende sandområder er populære for ulike friluftsaktiviteter som turgåing,
bading og fiske.
Tråkk og ferdsel langs elvebreddene kan være til skade for
larvene eller nedgravde voksne og kan lokalt være en trussel for arten.
Fjerne skog og flytte larver
– Ut fra det som har skjedd de siste 30 årene, ser det mørkt
ut. Tre av de gjenværende lokalitetene ved Gaula er gode per i dag, men når de
gror igjen, blir det kritisk. Jeg sier «når», fordi det er i ferd med å skje, sier Hanssen.
Har forklarer at forvaltningen nå er i gang med å restaurere noen av lokalitetene, først og
fremst ved å få luket lupiner som gjør at elvesandjegerens leveområder gror igjen.
Det
kan også bli nødvendig å fjerne skog og restaurere lokaliteter hvor
elvesandjeger har forsvunnet på grunn av gjengroing.
– Hvis det da ikke allerede
lever elvesandjeger i nærheten, må vi i tillegg flytte larver dit, sier han.
Larver kan bli flyttet til elvebredder som er restaurerte leveområder
Spiser andre insekter
Elvesandjegeren tilhører underfamilien sandjegere (Cicindelinae)
og er en del av familien løpebiller (Carabidae).
Med sine
karakteristiske lange bein, store øyne og store kjever er sandjegerne utpregete
rovdyr. De har også et spesielt fargemønster på ryggen som gjør dem enkle å
skille fra andre biller.
De voksne sandjegerne lever av en rekke ulike insekter og
andre småkryp som de jakter på i sandområdene.
Maur, biller, fluer og svermende
vanninsekter antas å være viktige byttedyr.
Sandjegeren er igjen byttedyr for
andre insektetere, særlig fugler som trane og vadefugler.
Verdens nordligste i Alta
Du finner elvesandjegeren i Nord- og Mellom-Europa og
østover gjennom Sibir til Kamtsjatka.
Den er funnet helt opp til Alta, nær 70
grader nord, og er dermed verdens nordligst forekommende sandjegerart.
Lengden er 12–15 millimeter. Billen er brunaktig i fargen, av
og til med et svakt bronse- eller grønnskjær.
På hver av dekkvingene på ryggen
har den tre separate, litt større, kremgule flekker og én liten skulderflekk, som
danner et særegent mønster.
Lever ved fem norske vassdrag
I Norge er elvesandjegeren funnet langs åtte vassdrag på
indre Østlandet, i Trøndelag og Finnmark.
I dag kjenner vi bestander av
elvesandjeger ved fem av disse vassdragene: Gaula, Glomma og nedre del av
Folla, øvre del av Gudbrandsdalslågen og Ottavassdraget, Altaelva, samt øvre
del av Tana og Karasjohka. Den er forsvunnet fra Drammenselva, Surna og
Verdalselva.
Elvesandjegerne er veldig aktive i solskinn, men aktiviteten
avtar umiddelbart når en sky kommer foran solen, og de graver seg da raskt ned
i sanda.
De er svært gode flyvere over korte distanser, men flyr svært sjelden
langt bort fra leveområdene sine.
– Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for elvesandjegeren er å la elva leve, sier biolog Oddvar Hanssen
Alle bilder: Oddvar Hanssen, NINA
Referanse:
Oddvar Hanssen: Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020. NINA Rapport, 2023.
Fakta om elvesandjegeren
- Elvesandjegeren Cicindela maritima er en karakteristisk billeart som tilhører familien løpebiller (Carabidae).
- Lever i Norge nesten utelukkende på sandflater ved større elver.
- Finnes i dag langs fem norske vassdrag.
- Er sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter.
- Menneskelige inngrep, for eksempel vassdragsreguleringer, uttak av masser og veibygging langs elvebreddene, er de viktigste årsakene til tilbakegangen.
- Områdevern med skjøtsel betyr mye for å bevare enkelte bestander.
- Har status som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven. All skade eller ødeleggelse av arten eller dens leveområder er forbudt.
- En handlingsplan er igangsatt for å bevare arten i Norge.
- En viktig del av planen vil være å følge utviklingen av bestanden og dens leveområder, slik at aktuelle tiltak fortløpende kan vurderes.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
