Annonse
Gresspinner (Euthrix potatoria) var en av artene som var med i eksperimentet.

Slik blir nattsvermere påvirket av gatelys

Nattsvermere så ut til å bli blokkert av gatelys, og de fløy mer vinglete. 

Publisert

Kunstige lys om natten kan forstyrre insekter, dyr og fugler. En kjent effekt er at nattsvermere og andre insekter som er ute om natten, blir fanget i lyset

De surrer rundt under lampen og gjør seg selv sårbare for å bli spist eller utmattet. 

Men det er ikke bare nattsvermere som er rett under lyskilden som blir påvirket, ifølge en ny studie. 

Et eksperiment i Tyskland viste at selv nattsvermere som oppholdt seg i mørket, ble blokkert av gatelys rundt. I tillegg fløy de mer vinglete.

Fikk antenne

I eksperimentet fanget forskere fire arter av nattsvermere. De ble utstyrt med en liten antenne, og forskerne brukte radar til å følge med på hvor de fløy. 

Nattsvermere ble sluppet ut på et jorde når det var mørkt. Det var satt opp seks gatelys i en ring, 85 meter fra midten. 

Forskerne fulgte med på hvor nattsvermerne fløy når lysene var slått på og av. 

Nattsvermerne hadde en antenne og ble fulgt med radar.

Få ble fanget

Bare to av 50 insekter endte opp med å bli fanget i lyset fra gatelyktene. Der svirret de forvirret rundt, slik man typisk ser. 

Men dette gjaldt altså bare fire prosent av nattsvermerne. Resten unngikk å bli fanget selv om de fløy i nærheten av lysene.  

– Overraskende nok måtte vi avvise vår grunnleggende antakelse om at de fleste individene ville fly til et av gatelysene, sier Jacqueline Degen ved University of Würzburg i Tyskland i en pressemelding

Arten stor snabelsvermer (Deilephila elpenor) var med i forsøket.

Usynlig vegg

Imidlertid oppdaget forskerne at måten nattsvermerne fløy på, var forskjellig når lysene var slått på og av.

Selv nattsvermere som ikke ble fanget, så ut til å bli påvirket. 

Lyset fra gatelyktene overlappet ikke og det var mørk imellom hver av dem. Likevel så det ut til at lysfeltene dannet en slags usynlig vegg som en del av nattsvermerne ikke klarte å fly forbi. 

Det gjaldt for en av artene, som naturlig hørte til i området. De begynte å fly, men avsluttet flyvingen raskt innenfor ringen av gatelys. 

Det var spesielt dersom månen ikke var synlig og dermed ikke kunne brukes til navigasjon. 

Denne barriere-effekten kan gjøre at leveområder for nattsvermere blir fragmentert av rader med gatelys, påpeker forskerne i studien.

Gatlysene på jordet dannet opplyste felter, og var plassert i en ring med en radius på 85 meter.

Tror høyden på flygingen spilte inn

Forskerne tror at hvor høyt nattsvermerne flyr, kan forklare forskjellen mellom artene. 

Arten som ble blokkert, bor naturlig i området. De vil antagelig fly lavt for å søke etter ressurser. De tre andre artene kom fra et annet sted. De vil antagelig fly høyt i starten for å komme seg til et mer egnet område. 

Flyvehøyden kan også være årsaken til at flere nattsvermere kom i nærheten av gatelys uten å bli fanget. De kan ha flydd over. 

Forskerne kunne ikke måle høyden på flyvningen med teknologien de hadde, men det vil være nyttig å gjøre i videre studier, mener de. 

– Mer komplekst enn tidligere antatt

Forskerne så også at det var forskjell på hvor rett nattsvermere fløy når lysene var slått på og av. 

Alle artene begynte fløy mer svingete og vinglete når lysene var slått på. Det tyder på at lysene forstyrret orienteringsevnen deres. Om månen var synlig eller ikke spilte også en rolle for resultatene. 

Kunstige lys om natten kan endre flyge-adferden til nattsvermere, også i mørkere områder i nærheten av gatelys, ifølge studien. 

– Dette tyder på at effekten av lysforurensning ikke er begrenset til direkte tiltrekning til lyskilder, men er mye mer vidtrekkende og kompleks enn tidligere antatt, sier Jacqueline Degen. 

Vender ryggen til

Studien er et nytt bidrag til å forstå hvordan nattsvermere og andre insekter reagerer på kunstig lys. 

Tidligere i år kom det ut en studie som kan forklare hvorfor insekter blir fanget under lyset fra en lampe. Forskerne studerte insekters forvirrede ferd rundt en lyskilde i saktefilm. 

Det er ikke slik at de prøver å komme nærmest mulig lyset, ifølge studien. De prøver å navigere ut fra lyset ved å vende ryggen til det. 

Da ender de opp med å fly i baner rundt og rundt.

Det svake lyset fra himmelen om natten forteller insektene hva som er opp og ned, var forskernes teori. 

Referanse: 

Jacqueline Degen, m. fl.: «Shedding light with harmonic radar: Unveiling the hidden impacts of streetlights on moth flight behavior», PNAS, 8. oktober 2024. Sammendrag

Powered by Labrador CMS