På Rauer går forsker Anders Endrestøl varsomt frem. 

Det han undersøker, er smått, skjørt og sjeldent. 

Det er ikke altfor lenge siden at det var mulig å få et glimt av den iøynefallende prikkrutevingen flere steder i Øst- og Sør-Norge.

Nå finnes den bare ett sted her til lands. Det er på Forsvarets øy Rauer i Østfold, hvor det er forbudt å stige i land for uvedkommende.

Trolig er det ikke tilfeldig at den henger igjen akkurat her.

Godt synlige

– I 1930-, 40-, og 50-årene fantes den over hele Østfold og ned til Agder, pluss et litt mystisk innlandsfunn i Kviteseid i Telemark, forteller Endrestøl. Han jobber i Norsk institutt for naturforskning.  

Nå har bestanden altså gått kraftig tilbake.

I 2009 ble den for aller siste gang sett utenfor Rauer, på Moutmarka på Tjøme. De siste ti årene har Endrestøl overvåket bestanden på Rauer.

Håpet hans er at de siste norske prikkrutevingene skal klare å klamre seg fast her ute. Kanskje kan de til og med hjelpes til å få fotfeste på nytt andre steder.

Lever på en blomst

Mens forskere tidligere så mest på voksne sommerfugler som flagret hit og dit, har Endrestøl valgt å gå etter larvene, for å holde oversikten.

– Den har et larvestadium som er ganske iøynefallende, sier han.

Larvene sitter i klynger på planten smalkjempe.

Når hunnene legger egg, finner de en passende samling med smalkjempe. Så legger de en eggklase på mellom 50 og 100 egg. De legger ti slike klaser på ulike steder i enga.

– Når søsknene klekker, lever de sammen på smalkjempe og spiser på den. De lager et spinn som ligner på edderkoppspinn, sier Endrestøl.

Ut over høsten blir spinnet tettere og tettere.

– Det blir som et vintertelt med en hard og seig struktur.

Larvene lever sammen i vinterteltet. Det er trolig fordi de trenger en viss temperatur for å overleve, ifølge Endrestøl.

Solslikkende larve

– Larvene er små og brune på dette stadiet, men før overvintring, i siste larvestadium, blir de knall sorte med et rødt hode.

Slik får den trolig mest mulig ut av solvarmen, ifølge Endrestøl.

Våren kommer, og larvene som har overlevd, kryper ut av teltet. De sprer seg ganske raskt og finner planter å gnage på. Så forpupper de seg. Mellom midten av mai og midten av juni er de voksne og begynner å fly.

– Så legger de egg, og runddansen er i gang igjen, sier Endrestøl. 

For de fleste er livet slutt allerede mot slutten av juni, men noen slengere blir med over til juli.

I nesten ett år er veldig mange individer samlet på samme sted.

Det hjelper ikke at landskapet den trives i, har blitt stadig mer sjeldent.

I dag står prikkrutevingen oppført som kritisk truet hos Artsdatabanken. 

– Den er ømtålig for tråkk, slått og slike ting. Det skal ikke så mye til for å ta livet av den, sier Endrestøl.

Nedgang i Europa

Det har blitt færre av den typen områder som sommerfuglen trenger.

– Det er denne artens skjebne, sier Endrestøl.

– Sist jeg sjekket, var prikkrutevingen i nedgang i halvparten av landene i Europa. 

Hos naboene våre i Sverige og Danmark står den også på rødlista.

Endrestøl forteller at den trekker seg bort fra fastlandet og henger igjen på øyer der landskapet ikke har forandret seg så mye. Det hjelper også med tørre forhold som hindrer gjengroing.

Kresen

En veldig kald vinter eller en annen naturkatastrofe kan være nok til at prikkrutevingen forsvinner uten å komme tilbake, sier Endrestøl. Derfor tilrettelegger de for at den skal kunne trives på større deler av Rauer.

Ikke bare skal de ha vertsplanten. De vil også ha vegetasjon som ikke er for høy og ikke for lav, og de liker seg ikke der det er for værhardt.

– De skal også ha et rikholdig utvalg av blomster de kan søke næring på.

– Tiden står stille

Rauer er rikt biologisk, har tynt jorddekke, og det er varmt der. Det er også en spesiell berggrunn der ute, sier Endrestøl.

Prikkrutevingen trives på Rauer ikke på tross av, men på grunn av at den er i Forsvarets eie, mener Endrestøl.

Forvarets aktivitet der er begrenset, og det er ilandstigningsforbud.

Forvarsområder er ofte rike på biologisk mangfold, sier forskeren.

– Tiden står litt stille, på et vis. Det har vært med på å hindre ferdsel fra publikum som noen steder kunne blitt for hard - ikke minst har det hindret hyttebygging.

Skal forsvare landet – og sommerfuglen

– Det virker som at Forsvarets aktivitet bare er positiv for sommerfuglen, sier Gry Støvind Hoell.

Hun er biolog og jobber som seniorrådgiver i Forsvarsbygg, der hun forvalter naturen på Forsvarets eiendommer.

– Vi er litt stolte over at den er akkurat der på Forsvarets område, sier Hoell til forskning.no.

Hun er enig med Endrestøl i at teltere og tråkk fra turister og båtfolk ville medført for stor slitasje i naturen for sommerfuglen.

– Vi skal ta vare det på biologiske mangfoldet på våre områder, og vi skal øke mangfoldet på festninger og i leirer, sier Hoell. 

Det står i Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi.

Å forsvare landet innebærer med andre ord å ta vare på dyr og planter også.

– Vi har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det tar vi med stort alvor, sier Hoell.

Avles frem i fangenskap

En løsning kan bli å avle fram prikkrutevinger under lukkede og kontrollerte forhold og så sette dem ut der de forhåpentligvis kan spre seg, forteller biolog Hallvard Holtung. Han er seniorrådgiver i Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren, og jobber blant annet med truede arter.

Da må biologene være ganske sikre på at arten kan trives og formere seg på det nye stedet. 

Det er også en risiko forbundet med å vente så lenge at arten blir veldig sjelden. 

Gammelt kulturlandskap verdifullt

Aller helst skal sommerfuglene settes ut der de har vært før. Men det er en grunn til at de forsvant derfra. 

– Skal vi gjøre utsetting av arten, må vi nok også gjøre en del skjøtselstiltak for å hindre gjengroing i habitatet. Gjengroing er en av tingene som påvirker den negativt, sier biolog Hallvard Holtung. Han er seniorrådgiver i Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren, og jobber blant annet med truede arter.

– Mange truede arter er knyttet til gammelt kulturlandskap, forteller Holtung. 

Dermed kan slike tiltak gjøre susen også for andre truede arter.

LES OGSÅ

Denne billen lever bare i Norge, på en truet blomst:
– Jeg synes det er mystisk, sier forsker

Den er myk, deilig og langsom
– hvorfor er det ikke flere rovdyr som spiser snegler?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på