Birgit Lie har forsket på psykososiale problemer blant 462 nyankomne flyktninger over 16 år, plassert i 20 forskjellige kommuner i Norge i 1994 og 1995. Av disse har 72 prosent vært utsatt for krigshandlinger, rundt 40 prosent har vært vitne til tortur og rundt 30 prosent har sett noen bli drept. 14 prosent av flyktningene har selv opplevd tortur og 17 prosent har vært i konsentrasjonsleir.

Blir aldri kvitt sårene

- Disse menneskene vil aldri bli kvitt sårene etter opplevelsene de har vært vitne til eller direkte utsatt for. Krigens vesen bryter ned kjernen i menneskene. Men vi må jobbe med å gi dem håp og tro på seg selv, sier legen, som jobber halv tid med forskningen sin og halv tid som leder av Psykososialt team for flyktninger i Agderfylkene og i Telemark.

Flyktningenes problemer

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske fra Sosial- og helsedepartementet om å få en oversikt over de psykiske problemene flyktningene strir med, og dermed gjøre et bedre arbeid for dem som kommer til Norge.

Forskningen er finansert av programmet “Mental helse” i Området for medisin og helse i Forskningsrådet. Birgit Lie er tilknyttet Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo.

Kosovoalbanere

Flyktningene som er intervjuet, er bosatt i Agder, Telemark og Rogaland. De fleste, hele 74 prosent, er bosniere. I alt 11 prosent er kosovoalbanere, mens de øvrige kommer fra andre deler av verden. Undersøkelsen viser at det var større forekomst av angst og depresjon blant flyktninger fra Kosovo enn blant de bosniske.

- Selv om bosnierne som er intervjuet, kom rett fra krigen, tyder dette på at kosovoalbanerne har hatt større belastninger og traumatiske opplevelser før og under flukten, mener hun.

- At man ikke har hatt reell forståelse for hva som har foregått i Kosovo, er etter min mening en kardinalfeil i europeisk flyktningpolitikk de siste ti årene, sier forskeren.

Verdig mestring

Lie har nå avsluttet første del av undersøkelsen, og er i gang med en oppfølgingsundersøkelse hvor hun skal se hvordan det har gått med flyktningene i løpet av de årene de har bodd her i landet.

- Som allmennpraktiker har jeg sett at det er mange som burde hatt behandling for sine psykiske problemer, men de får det ikke, fordi de ikke ber om det. Det er en stor grad av verdig mestring blant disse menneskene.

Hvor stort nettverk av sine egne flyktningene har rundt seg, er langt på vei avgjørende for hvordan det går med dem.

- Generelt har flyktninger bosatt i Norge for lite kontakt med norske kvinner og menn, sier Lie.