Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Ignorerer FN-råd om asylbarn

– Norge følger ikke FNs anbefalinger i behandlingen av mindreårige asylsøkere, mener forsker.
1.6 2011 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Norske myndigheter insisterer på at mindreårige asylsøkere får en individuell vurdering om opphold på humanitært grunnlag.

Elisabeth Gording Stang, forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, er uenig.

Hun mener et av problemene er at saksbehandlerne bruker standardiserte maler i asylsaker, noe som kan hindre en individuell vurdering.

– Standardmalene som brukes i disse sakene er så omfattende at det kan være vanskelig for saksbehandlerne å gjøre en reell individuell vurdering, sier hun.

Rammer barn

I standardmalene inngår ikke bare lovtolkningsspørsmål og generelle faktavurderinger, men også deler av den skjønnsmessige vurderingen.

– Det bidrar til å svekke rettsikkerheten, sier Gording Stang.

Gode, individuelle vurderinger hindres også, ifølge forskeren, av de sterke politiske føringene om å stramme inn asylpolitikken.

– I saker om opphold på humanitært grunnlag, skal det være en balansert avveining mellom innvandringsregulerende hensyn og andre hensyn, herunder hensynet til barnets beste, men det skjer ikke alltid.

Bruker ikke FN-manual

Til tross for at FNs Høykommissær for flyktninger har utarbeidet en egen manual for vurderingen av hensynet til barnets beste i asylsaker, velger norske myndigheter ikke å bruke den, noe FN selv har reagert på.

– FN-manualen gir en god og grundig anvisning på hvordan slike vurderinger kan gjennomføres, sier Gording Stang.

Hun mener det er nærliggende å tenke seg at en av årsakene til at stater unnlater å bruke FN-manualen, er at de vil ha friheten til å legge større vekt på innvandringspolitiske hensyn enn hensynet til barnets beste.

– Man vil jo risikere å måtte gi opphold til flere asylsøkerbarn dersom man gjorde omvendt.

Barnas beste først

FNs barnekomités tolkning av barnekonvensjonen er imidlertid klar: Innvandrerregulerende hensyn kan ikke overkjøre hensynet til barnas beste i saker som gjelder enslige mindreårige asylsøkere.

Problemet er at barnekomiteens anbefalinger ikke er direkte rettslig bindende.

Det er imidlertid selve barnekonvensjonen, og den har til og med forrang framfor annen norsk lovgivning, også utlendingsloven.

– Ved praktiseringen av konvensjonen skal det derfor også tas hensyn til barnekomiteens uttalelser, sier Gording Stang.

Norge går mot klageordning


Forsker Elisabeth Gording Stang er kritisk til den saksbehandlingen mindreårige asylsøkere får i Norge.

Mens voksne har individuelle klageordninger for de mest sentrale menneskerettighetene, har Norge har gått imot at det opprettes en individuell klageordning for barn etter barnekonvensjonen.

– Med en individuell klageordning ville vi fått etablert en praksis i saker etter barnekonvensjonen, som kunne hatt betydning også for norsk rettsutvikling, sier Gording Stang.

– Norge har her avvist en unik mulighet til å bidra til å utvikle og forsterke barnekonvensjonen.

Gording Stang mener avvisning av klageordningen særlig vil ramme barn i land med et svakt rettssystem, og som ikke har de samme mulighetene som norske barn til å bli hørt i saker som angår dem.

Professor Lucy Smith, nestor i norsk barnerett, har også gått hardt ut mot det norske standpunktet.

Kritikk fra FN

Nylig kritiserte FNs barnekomité flere sider ved Norges behandling av mindreårige asylsøkere:

  • Norge har vært for dårlig til å finne ut om asylsøkerne har vært barnesoldater.
  • Det er store forskjeller i hvordan vergeordningen fungerer for asylbarna.
  • Saksbehandlingen tar for lang tid. Mange asylsøkere kommer som barn, men behandlingen tar så lang tid at de er voksne når saken avsluttes, og da behandles de som voksne.

Selv om FNs anbefalinger ikke er rettslig bindende i Norge, mener Gording Stang at Norge, som alltid har vært et foregangsland for barns rettigheter, må være sitt ansvar bevisst her.

– Hvis ikke Norge går foran, hvem skal da gjøre det? spør forskeren.

Loven er ikke problemet

I kinkige saker i asylpolitikken skylder politikerne ofte på loven, men Gording Stang er klar på at det ikke er loven, men praksis man må se nærmere på hvis man ønsker en bedring av asylbarns rettsstilling.

Den nye utlendingsloven, som kom i 2008, legger opp til at det skal tas større hensyn til barn.

– Likevel blir verken lovens barnesensitive kriterier eller det humanitære potensialet utnyttet godt nok, sier hun.

Blant annet kreves det svært mye i praksis for å ta sterke menneskelige hensyn. Det samme gjelder barns særlige tilknytning til riket.

– Det vil ikke hjelpe med lovendringer, sier Gording Stang og understreker det må komme nye og tydelige politiske signaler dersom man vil endre praksis.

Rødgrønn innstramming

Gording Stang har heller ikke store forventninger til den kommende stortingsmeldingen om barn på flukt, som skal komme før sommeren.

Hun viser til regjeringserklæringen til den rødgrønne regjeringen og innstramningspolitikken fra 2008, hvor det er lite som tyder på at Norge vil liberalisere asylpolitikken, heller ikke i forhold til barn.

Mens Soria Moria I tok til orde for en “human asyl- og flyktningpolitikk” er “human” fjernet fra Soria Moria II til fordel for “effektiv og konsekvent”.

– Desto viktigere er det at vi som forsker på dette feltet er på hugget og viser hvor skoen trykker, avslutter Gording Stang.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse