I årene etter 2005 har flyktninger flyttet langt mindre enn tidligere år. Dette kan ha sammenheng med introduksjonsprogrammet for flyktninger som ble innført i 2004.
Dette er et toårig program som alle norske kommuner skal tilby nyankomne flyktninger i alderen 18-55 år. Ordningen omfatter blant annet norskundervisning og arbeidspraksis. Hver deltager får utbetalt en stønad som i 2011 utgjorde 158 000 kroner.
Introduksjonsprogrammet er et toårig program som alle norske kommuner skal tilby nyankomne flyktninger i alderen 18–55 år.
Ordningen omfatter blant annet norskundervisning og arbeidspraksis. Hver deltager får utbetalt en stønad som i 2011 utgjorde 158 000 kroner.
Befolkningsstatistiker Even Høydahl fra Statistisk sentralbyrå har studert data om de personer med flyktningbakgrunn som blir bosatt av myndighetene.
– Flyktninger som flytter ut av bosettingskommunen, mister retten til å delta i introduksjonsprogrammet, og dermed også retten til utbetalinger via programmet.
– Derfor er det rimelig å tro at programmet har betydning for om flyktningene bestemmer seg for å flytte eller bli boende, fortsetter Høydahl.
– Jeg vil understreke at dette materialet ikke gir grunnlag for å påvise noen entydig årsakssammenheng, sier Høydahl.
(Illustrasjonsfoto: www.crestock.com)
Oftere på flyttefot
– Det er ingen grunn til at flyktninger skal flytte mindre enn andre, men det finnes mange grunner til at de skal flytte mer, påpeker Høydahl.
Generelt flytter yngre oftere enn de eldre – da gjerne i forbindelse med utdannelse eller jobb. I gjennomsnitt er flyktninger langt yngre enn den øvrige befolkningen, og det er derfor større sjanser for at de flytter.
Flyktningene har heller ikke hatt svært sterk tilknytning til stedet de ble bosatt av myndighetene. Av dem som ble bosatte i løpet av 1999, var over 40 prosent flyttet i 2004.
Tilnærmet flyttestopp
– Fra og med 2004 oppsto det et interessant, nytt mønster, forteller statistikeren.
– Flyktninger som ble bosatt dette året, flyttet svært lite året etter. Faktisk mindre enn gjennomsnittet for befolkningen som helhet.
– Av dem som ble bosatt i 2005 og 2008, var det kun 1 prosent som flyttet ut av kommunen året etter bosetting, og dét er oppsiktsvekkende lave tall, mener han.
Trenden i ferd med å snu i enkelte fylker
De som ble bosatt i Finnmark i 2005, skiller seg ut fra tidligere årganger. Det vanlige har vært at mellom 60 og 70 prosent av dem som er blitt bosatt i landets nordligste fylke, har vært borte etter fem år.
Av de 80 flyktningene som ble bosatt i Finnmark i 2005, var det imidlertid kun 27 prosent som hadde flyttet ut av fylket fem år etter.
– I Møre og Romsdal er forskjellene enda tydeligere, opplyser Høydahl.
Annonse
– Tidligere har mange av de flyktningene som er blitt bosatt der, flyttet ut. Men av dem som ble bosatt i 2005, bodde nesten 90 prosent fremdeles i fylket i 2010, forteller han.
Generelt viser det seg at introduksjonsprogrammet har holdt flyktningene i ro en stund. Men år tre etter bosetting – da flyktningene begynner å bli ferdige med programmet – tiltar flytteaktiviteten.
Trekkes mot Oslo
Landets hovedstad har 12 prosent av den totale befolkningen samtidig som 27 prosent av flyktningene er bosatt i Oslo. Andelen flyktninger er også høy i Akershus, Buskerud og Østfold.
Kystfylkene fra Rogaland og nordover har derimot et lavere antall flyktninger enn det den totale befolkningsmengden skulle tilsi.
