Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer

Innvandrerspagaten

Pakistanerne er gårsdagens polakker. Kanskje blir måten pakistanerne har integrert seg i Norge en modell for hvor polakkene vil gå.
17.2 2012 05:00

– Når innvandrere holder kontakt med gamlelandet sitt, har det betydning for norske utenrikspolitiske prioriteringer, sier seniorforsker ved NUPI Jakub Godzimirski.

Han har sett på den polske diasporaen i Norge. En diaspora er en innvandrergruppe som holder kontakten med hjemlandet sitt, og som tilpasser seg det nye landet sitt.

Godzimirski mener pakistanske innvandrere i Norge som gruppe har greid å etablere seg på en måte som nå gir dem betydelig innflytelse i det norske samfunnet.

De engasjerer seg og deltar i lokal og nasjonal politikk. Samtidig har de etablert mange foreninger, blant annet organet Norsk-Pakistansk Råd.

– Norsk-Pakistansk Råd diskuterer konfliktstoff som tvangsekteskap, familiegjenforening og problemer med å få innvilget besøksvisum i Norge, forklarer Godzimirski.

Han mener den pakistanske minoriteten i Norge har lyktes i å bli en velintegrert del av det norske samfunnet.

– Se bare på hvor mange viktige samfunnsdebattanter som kommer fra det miljøet, sier han, og ramser opp: Hadia Tajik, Abid Raja, Aslam Ahsan, Akhtar Chaudhry, Mohammad Usman Rana, Laila Bokhari, Noman Mubashir og Shabana Rehman Gaarder.

Polakkene kommer

Godzimirski mener måten pakistanerne har integrert seg og tar del i samfunnsdebatten på, sannsynligvis har hatt betydning for det diplomatiske forholdet mellom Norge og Pakistan.

Men i 2007 ble pakistanerne med sine 30 000 innvandrere passert av polakkene som den største innvandrergruppen i Norge. Det bor i dag 60 000 polakker i Norge, og dette kommer til å få konsekvenser for norsk innvandrings- og integreringspolitikk, men også for norsk utenrikspolitikk, mener NUPI-forskeren.

Før 2004 var det begrensede muligheter for at polakker kunne komme til Norge.

– Med muligheten for tre måneders arbeidstillatelse ble polakken «den perfekte jordbærplukkeren», og bidro slik til å hjelpe norsk landbruk, sier Godzimirski.


Den nye polske innvandringen kan få konsekvenser for norsk utenrikspolitikk. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Men etter Polens inntreden i EU i 2004, har tilstrømningen av polske arbeidere vært overraskende stor, særlig til konjunkturavhengige bransjer som bygg og anlegg. Blant polakkene kommer hele 70 prosent for å arbeide, viser data fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

De som blir her

Godzimirski tror det er umulig å si hvor mange av de nye polske innvandrerne som kommer til å slå seg ned i Norge for godt.

Foreløpig søkersvært få av de nyankomne om norsk statsborgerskap. De trenger ikke visum, de har arbeidstillatelse, og dersom de skulle søkt norsk statsborgerskap, ville de blitt tvunget til å gi opp sitt polske pass, da loven ikke tillater dobbelt statsborgerskap.

– At polakkene i Norge holder på statsborgerskapet sitt, betyr at de beholder sterke bånd til hjemlandet sitt. Selv om de bor i Norge, har den polske staten stor innflytelse over deres situasjon, mener Jakub Godzimirski.

Tegner opp kartet på nytt


Jakub Godzimirski. (Foto: NUPI)

– Sentral-Europa er Norges nye nærområde, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i en kronikk i Aftenposten. Han antyder at området som inkluderer Polen vil få en mer sentral plass i norsk utenrikspolitikk i tida som kommer.

Den nye, store diasporaen betyr også at norske myndigheter må revidere sine mentale kart. SSB har tidligere operert med kategoriene vestlige og ikke-vestlige innvandrere. En slik oppdeling er ikke lenger så hensiktsmessig, og SBB har nå innført en typologi som skiller etter hva slags verdensdel innvandrerne kommer fra.

– Diasporaer har ofte selv påvirkningskraft overfor hjemlandet. Polsk diaspora i vestlige land var uvurderlige støttespillere da Polen søkte medlemskap i EU og NATO, forklarer seniorforskeren.

Økonomisk, ikke politisk

Mens andre kategorier av innvandrere gjerne har en politisk agenda, ikke minst overfor hjemlandet, har de polske arbeidsfolkene i større grad en økonomisk agenda. De er her for å jobbe, og sender mye penger hjem.

Polen er et av EU-landene som mottar mest støtte fra EU. Med penger som sendes hjem, bidrar de polske arbeiderne til å demme opp for behovet for EU-midler.

Størrelsen på den polske innvandringsgruppen i Norge indikerer imidlertid at også deres politiske tyngde etter hvert kan bli vesentlig.

Organiserer seg ikke

I norske medier har polakker ofte blitt omtalt i negativt vinklede saker om sosial dumping, småkriminalitet og utnytting av velferdsstaten. Men de tusener av polakker som er kommet til Norge de seneste årene, svarer på det norske markedets behov for arbeidskraft.

Men der det finnes 48 pakistanske, 37 somaliske og 17 indiske foreninger i Norge, finnes det foreløpig bare én polsk blant Oslo kommunes register over 280 innvandrerorganisasjoner.

På lengre sikt kan en se for seg at diasporaen i Norge kan bidra til å styrke økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske bånd mellom Norge og Polen, slik den pakistanske innvandringsgruppen har gjort i sitt tilfelle.

Politisk rolle i framtida

En av de viktigste institusjonene for nye polske innvandrere i Norge, ser ut til å være den katolske kirka. Den katolske kirka nyter tillit på tvers av landegrenser, og hjelper polakkene også med praktiske råd.

Gjennom den nye veksten i menighetene, styrker den katolske kirka seg i det norske samfunnet.

For Polen er Norge en vesentlig energileverandør. For Norge er Polen et viktig marked for norsk sjømat. I dag snakker de to landene sammen gjennom EU, og på kort sikt ser det ut til at de nye polakkene i Norge er nokså passive og politisk moderate.

– På lengre sikt kan en imidlertid se for seg at polakkene som velger å bli her, kan bli en viktig brobygger mellom Norge og Polen, avslutter Godzimirski.

Referanser:

Godzimirski: Diasporaer og norsk utenrikspolitikk, Internasjonal Politikk 04/2011, Universitetsforlaget.

Godzimirski: Polsk diaspora og norsk utenrikspolitikk, Internasjonal Politikk 04/2011, Universitetsforlaget.

Lenke:

Les mer om Diasporaer i Norge hos NUPI.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Tall på innvandring

I 1960 hadde bare 0,69 prosent (ca. 25 000) av befolkningen i Norge et annet statsborgerskap enn norsk.

I 2009 var tallet økt til 6,31 prosent (i overkant av 300 000).

Det er ikke bare Norge som har tatt i mot polsk arbeidskraft de seneste årene.

I perioden 2004-2008 mottok Storbritannia 650 000 polakker, mens Tyskland fikk 490 000 nye polske statsborgere.
 

Annonse

Annonse