De første resultatene er klare fra ICSEY-studien (International Comparativ Study of Ethnocultural Youth), som undersøker hvordan innvandrerungdom i 13 land, deriblant Norge, tilpasser seg og klarer seg i samfunnet.

Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), David Lackland Sam, er en av forskerne i det internasjonale prosjektet. Han mener resultatene er oppsiktsvekkende på den måten at de bryter med vante forestillinger om at innvandrere har det vanskeligere enn ikke-innvandrere og har mindre selvtillit på grunn av diskriminering i samfunnet.

- Undersøkelsen viser tvert imot at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke skiller seg negativt ut. I noen tilfeller viser de seg faktisk å være mer fornøyde og tilpassede. Denne tendensen ser vi i alle landene, også i Norge, sier Lackland Sam til På Høyden.

Ikke bråkebøtter

For å finne ut mer om den psykologiske og kulturelle tilpasningen, har til sammen 8 000 ungdommer mellom 13 og 18 år, både med og uten innvandrerbakgrunn, blitt stilt en rekke spørsmål. Svarene forteller mye om hvor tilfredse eller ikke tilfredse ungdommene er, om stress og problemer på skolen og i hjemmet.

Blant annet går det frem at selvtilliten generelt er noe høyere blant ungdom med innvandrerbakgrunn enn ungdommer med foreldre fra de undersøkte landene. I Norge er situasjonen ganske lik for de to gruppene. Når det gjelder spørsmål om hvor tilfredse eller ikke de er med livet, kommer innvandrerungdom best ut i samtlige land.

Sam understreker at dette er generelle konklusjoner og at det er individuelle forskjeller og forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene som er undersøkt.

- I Norge uttrykker for eksempel pakistanerne større tilfredshet med livet enn de med norsk bakgrunn, mens de med tyrkisk bakgrunn viser mindre tilfredshet, sier Sam.

Det er heller ingen tegn til at innvandrerungdom er større bråkebøtter eller har større tilpasnings- eller adferdsproblemer enn sine jevnaldrende med norsk bakgrunn.

Vil bli integrert

I dag utgjør innvandrere 7,6 prosent av den norske befolkningen. På verdensbasis var 187 millioner mennesker innvandrere ved inngangen til 2000. Spørsmålet om integrasjon og hvordan ulike kulturer og etniske grupper kan fungere sammen står høyt på den politiske dagsorden i svært mange land.

ICSEY-studien viser at holdningene til integrasjon blant unge med innvandrerbakgrunn generelt er positive - de ønsker å være en del av storsamfunnet, ha venner med bakgrunn fra landet de bor i og beherske og bruke språket. Samtidig står den etniske identiteten sterkt. Dette mønsteret er tydelig også i Norge.

- På et tidpsunkt må ungdommene ta stilling til identitet. Den tradisjonelle holdningen tilsier at mer av det ene betyr mindre av det andre. Vår undersøkelse viser at det ikke nødvendigvis er slik, sier Sam.

Men parallelt med en positiv holdning til integrasjon, viser det seg at unge i størst grad omgås sin egen etniske gruppe og sitt etniske språk.

- Det kan virke som de på den ene siden ønsker å bli en del av storsamfunnet, men at de samtidig føler seg marginalisert. De vet ikke hvor de står, tror UiB-psykologen.

Jenter ser imidlertid ut til å ha lettere for å krysse kultur- og språkbarrierer.

Kritisk til integrasjonsbegrepet

Sam er selv innvandrer og kom fra Ghana til Norge for 20 år siden. Han er kritisk til selve integrasjonsbegrepet.

- Man skal kunne beholde sin “gamle” kultur og ta opp i seg den “nye”. Samtidig preges holdningen til integrasjon av at den “gamle” kulturen er noe man skal ha i det private, mens den “nye” er den man skal vise offentlig. Vær stolt over at du er afrikaner, men hold det for deg selv!

Dette stemmer godt overens med grunnlagstall fra Statistisk sentralbyrå til den norske stortingsmeldingen om integrering av innvandrere, som nylig er kommet: Vel fem av ti synes innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig.

Sam håper funnene i ICSEY-studien kan bidra til å øke samhandlingen mellom innvandrere og ikke-innvandrere - styrke motet og troen på sosial mobilitet i innvandrergruppene og bidra til at de i mindre grad blir sett på som tapere av ikke-innvandrere.

- Jeg håper de kan bidra til å bryte ned noen av de negative holdningene som eksisterer på begge sider, sier han.

Utenom Norge, er Finland, Sverige, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Israel, Portugal og Nederland, Australia, New Zealand, Canada og USA med i ICSEY-studien. I Norge har pakistanere, vietnamesere, tyrkere, chilenere i byene Bergen, Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim deltatt.