Høyskoleutdannede innvandrere har omlag dobbel så stor risiko for å være overkvalifisert sammenlignet med ansatte totalt sett. Verst er det for innvandrere fra Asia og Afrika
Det er visse begrensninger i datamaterialet som rapporten bygger på.
Mens det finnes gode data om innvandreres utdanning tatt i Norge, finnes det lite opplysninger om utdanninger som tatt i utlandet etter 1999.
For utdanninger tatt i utlandet er det ikke tatt hensyn til om den kan sies å være like relevant for norske forhold som samme utdanning tatt i Norge.
Dataregisteret SSB benytter mangler direkte yrkesdata for statlig sektor og tildels i kommunal sektor.
Mens lang arbeidserfaring gir betydelig mindre overkvalifisering i befolkningen generelt, hjelper arbeidserfaring lite blant innvandrere.
Det viser ny rapport skrevet av senior statistikkrådgiver Ole Villund i Statistisk sentralbyrå.
Han har undersøkt i hvilken grad innvandrere er overkvalifiserte for jobbene de har, og om det er forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.
Fire av ti overkvalifisert
Ved å kun se på utdanningsnivå, har nær 39 prosent av høyskoleutdannede med innvandrerbakgrunn yrker uten krav til høyskole.
For befolkningen generelt, jobber 19 prosent av de høyskoleutdannede i yrker som de er overkvalifisert for, etter denne formelle definisjonen av overkvalifisering.
- Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, påpeker Villund.
Av høyskoleutdannede fra Asia og Afrika har over 50 prosent jobber som de er overkvalifiserte for.
For høyskoleutdannede fra Vest-Europa og Nord-Amerika med samme utdanning gjelder dette kun henholdsvis 26 og 31 prosent.
Arbeidserfaring hjelper lite
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Bildet på overkvalifisering forandrer seg lite hvis en ser på både utdanningsnivå og arbeidserfaring.
- Mens økende arbeidserfaring gir mindre overkvalifisering blant ansatte i befolkningen generelt, gir lang arbeidserfaring ikke like stor effekt blant ansatte med innvandrerbakgrunn, forteller Villund.
For høyskoleutdannede uten innvandrerbakgrunn befinner 44 prosent seg i yrker uten krav til høyskole ved 0 til 4 års arbeidserfaring, men bildet endrer seg betraktelig etter 10 til 19 års arbeidserfaring. Da jobber kun 16 prosent i jobber som de er overkvalifiserte til.
For innvandrere generelt, har hele 55 prosent jobb uten krav til høyskole ved 0 til 4 års arbeidserfaring, og hele 37 prosent har det fremdeles etter 10 til 19 års erfaring.
Generell eller spesifikk arbeidserfaring?
Undersøkelsen skiller ikke mellom generell arbeidserfaring og spesifikk erfaring, det vil si i hvilken grad den tidligere arbeidserfaringen er direkte nyttig for det yrket man har i undersøkelsestidspunktet.
- Generell arbeidserfaring er viktig for språk, kommunikasjon og sosiale ferdigheter. På den annen side er det flere høykompetanseyrker hvor spesifikk arbeidserfaring er ekstra viktig.
- Noe av forklaringen på overkvalifiseringen kan være at høyutdannede innvandrere med mye generell arbeidserfaring, mangler direkte relevant yrkeserfaring for yrket de egentlig er utdannet til, forklarer Villund.
Annonse
Mer overkvalifisert i tekniske fag
Rapporten har også undersøkt om det er forskjeller innen ulike fagretninger, ikke bare innen utdanningsnivå. Innvandrere med minst fire års utdanning i tekniske fag er mer overkvalifisert enn andre med slik utdanning.
Men sammenliknet med overkvalifiserte i andre fagretninger, jobber de med teknisk utdanning i større grad innen eget fagområde. Et typisk eksempel er sivilingeniørutdannede som er ansatt i yrker som krever kortere ingeniørutdanning.
Innvandrere med lang høyere utdanning i helse- og sosialfaglig retning, for eksempel leger og tannleger, har større sjanse for å få relevant jobb både når det gjelder kompetansenivå og fag.
