Fører krisen til færre polakker?

Den pågående finanskrisen skaper nye problemstillinger for arbeidslivsforskere. Line Eldring og Jon Erik Dølvik i Fafo vil se nærmere på endringer i norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"– Hva skjer med arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa i et arbeidsmarked med fallende aktivitet? spør Fafo-forskerne Line Eldring og Jon Erik Dølvik."

– I 2006 gjennomførte vi en undersøkelse for å kartlegge norske bedrifters bruk av arbeidskraft fra Øst-Europa.

– Nå vil vi kjøre den samme undersøkelsen for å se om, og eventuelt hvordan, bedriftene endrer sine arbeidskraftstrategier.

Det forteller forskningskoordinator Line Eldring i Fafo. Sammen med forskningssjef i Fafo Jon Erik Dølvik leder Eldring prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet?

– Prosjektet tar utgangspunkt EU-utvidelsen i 2004 og det faktum at Norge har blitt en gigantmottaker av arbeidsinnvandrere østfra, både i nordisk og europeisk sammenheng, forteller Eldring.

Fafo-forskerne har tidligere kartlagt en del av utfordringene som arbeidsinnvandringen utgjør for myndigheter, bedrifter og arbeidstakere.

– Dagens konjunkturendring gir nye og spennende momenter i den komparative analysen av funn fra 2006 og 2009, sier Eldring.

125 000

Fafo-forskerne Line Eldring og Jon Erik Dølvik.

Ved utgangen av juli hadde over 125 000 arbeidstakere fra de nye EU-medlemslandene fått ny arbeidstillatelse i Norge siden 1. mai 2004.

Omtrent like mange hadde fått fornyet en eksisterende tillatelse. I tillegg kommer svart arbeidskraft, men også folk som er utstasjonert i Norge og selvstendig næringsdrivende.

Et viktig mål med det aktuelle forskningsprosjektet er å finne ut i hvilken grad arbeidere fra Øst-Europa deltar i norsk arbeidsliv på samme vilkår som nordmenn.

– Vi skal kartlegge forhold både på bedriftsnivå og på arbeidstakernivå, presiserer Eldring.

Kvinner en sårbar gruppe

Ett av delprosjektene på bedriftsnivå omhandler i hvilken grad bedrifter benytter seg av arbeidskraft i form av tjenester. Et annet delprosjekt er å se på hvordan kvinners situasjon vil endre seg når overgangsordningene fases ut i 2009.

– Overgangsreglene har stilt krav til norsk lønn og full stilling for å få arbeidstillatelse, sier Eldring.

Hun tror kravene kan ha skapt særlige problemer for kvinnelige arbeidsinnvandrere. Mange av dem utfører husholdningsoppgaver og rengjøring i private hjem, og har ikke hatt vilkår som tilfredsstiller kravene til arbeidstillatelse.

På den annen side er dette grupper som i liten grad er omfattet av tariffavtaler, og som kan ha vanskelig for å sikre seg akseptable lønnsvilkår på egen hånd.

– Vi vil undersøke videre hvordan offentlige reguleringsmetoder kan virke inn på det vi kan kalle arbeidslivets særlig sårbare segmenter, slår Eldring fast.

Samarbeid på tvers av landegrenser

Mange av problemstillingene i prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet? springer ut fra et det nylig avsluttede prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen – også dette i regi av Eldring og Dølvik i Fafo.

– Denne typen forskning har nødvendigvis preg av følgeforskning. Vi skal ikke bare benytte oss av norsk arbeidslivsforskning, men også ha et samarbeid med forskere i Danmark og England, forteller Eldring.

De norske og utenlandske arbeidslivsforskerne skal sammenligne fagforeningenes rolle i et arbeidsliv hvor en voksende del av arbeidskraften er fra utlandet.

– Vi håper å få enda en fruktbar vinkling på hvordan vi i Norge inkluderer arbeidsinnvandrere i arbeidslivet, avslutter Eldring.

Lenker:

Forskningsrådet: Programmet for /Arbeidslivsforskning (ARBEIDSLIV)

Forskningsrådet: Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet?

Forskningsrådet: Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen (avsluttet)

Powered by Labrador CMS