Hager i skiftende landskap

Næringshager er mer enn bedrifter under felles tak. Hagene har utviklet seg til også å bli regionale utviklingsaktører.

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I startfasen for 10 år siden ble næringshageselskapene dannet for å samlokalisere bedrifter, særlig kunnskapsintensive næringer.

Etter hvert har selskapene utviklet seg til også å bli regionale utviklingsaktører.

Aktiviteten retter seg like mye mot etablerere og bedrifter utenfor næringshagen, og selskapene gjennomfører lokale og regionale utviklingsprosjekt av ulike slag.

Positiv vurdering

Norut har evaluert satsingen på næringshager. I evalueringen kommer det fram at næringshagene blir gjennomgående positivt vurdert.

  • Bedriftene som er samlokalisert i næringshagene opplever dette som positivt. Tilgang til et mangfold av virksomheter og godt sosialt miljø blir særlig vektlagt. Mer enn halvparten av bedriftene mener det har vært viktig for bedriftens utvikling å ha sine lokaler i næringshagen.
     
  • Kommunene har jevnt over en positiv oppfatning av næringshagene. Noen kommuner har også satt ut deler av førstelinjetjenesten til næringshageselskapene, for eksempel veiledning overfor nyetablerere.
     
  • Regionale virkemiddelaktører inngår i partnerskap og innovasjonsteam som følger utviklingen i de enkelte næringshagene.
     
  • Bedrifter som er lokalisert utenfor næringshagene betrakter næringshagene som viktige møteplasser for næringslivet, og som en veileder til virkemiddelapparatet

Forskning og utvikling

De kunnskapsintensive bedriftene legger vekt på utvikling av nye produkter og tjenester og kompetanseheving. Når bedriftene velger samarbeidspartnere, kommer likevel forsknings- og utviklingsmiljø (FoU) et stykke ned på listen.

Det har blitt mer kontakt mellom næringshagene og FoU-miljøene de siste årene. Nesten alle næringshageselskapene har generelle samarbeidsavtaler med FoU-institusjoner.

- En utfordring for næringshageselskapene er å i større grad koble FoU-miljøene med etablerere og enkeltbedrifter i næringshagen, forteller prosjektleder Toril Ringholm ved Norut Tromsø.

Regional utvikling

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Næringshageselskapene har en generell rolle som bedriftsveileder. De skal hjelpe etablerere med å forholde seg til det øvrige virkemiddelapparatet og FoU-miljøene.

I tillegg har næringshagene i stadig større grad fokusert på regionale utviklingsoppgaver, noe som blant annet skyldes finansieringsmodellen.

Næringshagene får utviklingsstøtte fra SIVA de 4 første årene. Etter dette må de sikre sin finansiering gjennom andre kilder. Blant annet gjennomfører næringshageselskapene flere prosjekter for ulike offentlige myndigheter.

Ulike roller

- At næringshageselskapene har disse ulike rollene kan være problematisk, sier Ringholm.

Fokuset på de regionale utviklingsoppgavene kan gjøre at støttefunksjonen for enkeltbedrifter blir nedprioritert. I tillegg kan næringshageselskapene rett og slett konkurrere med lokale bedrifter om offentlige oppdrag.

Ifølge forskerne bak evalueringen blir dette en utfordring for utviklingen av næringshagene framover. Hvordan skal de kombinere sin rolle som regional utviklingsaktør med støttefunksjonen til utvikling av enkeltbedrifter?

Innovasjon

- Er næringshagene innovative?

- Det kommer an på hva man legger i ordet innovasjon. Vårt inntrykk er at næringshagene generelt ikke kan karakteriseres som radikale innovasjonsmiljø, men flere kan helt klart defineres som utviklingsorienterte miljø, avslutter Toril Ringholm.

Bakgrunn:

Evalueringen er utført på oppdrag fra SIVA – Selskapet for industrivekst SF.

Les hele rapporten: Hager i skiftende landskap - Evaluering av SIVAs næringshagesatsing