Pengene ruller inn i kassen til det nyetablerte helsefondet Sarsia Life Science Fund. - Vi har et godt håp om å nå målet på 400 millioner kroner i løpet av de neste to månedene, sier administrerende direktør i Sarsia Innovation, Hans Hekland.
Sarsia Innovation as har hatt suksess med flere av sine såkorninvesteringer.
Siden 1999 har selskapet bidratt til etablering av et tjuetalls selskaper, som i dag har over 100 kompetente medarbeidere.
Sarsia er også godt posisjonert for å få forvaltningen av et av de fire landsdekkende såkornfondene, som nå er under etablering.
Selskapet eies av UiB, selskaper tilknyttet UiB, SIVA, og lokalt næringsliv.
Torsdag holdt Hekland foredrag under den årlige Fagkonferansen for bedriftsøkonomiske emner (FIBE) ved Norges Handelshøyskole, der han fortalte om Sarsia Innovation.
Sarsia Innovation har spesialisert seg på samarbeid og utvikling mellom forskningsmiljøer og næringsliv innenfor områdene medisin, helse-, marin-, energi- og informasjonsteknologi.
Et helsefond i vekst
Helsefondet Sarsia Life Science Fund, som er underlagt Sarsia Innovation i Bergen, er i ferd med å få inn 200 nye millioner kroner og nå målet på 400 millioner.
Fondet skal brukes til investeringer i lovende helse- og bioteknologiselskaper i både Norge og Norden.
Så langt er forvaltningskapital på i underkant av 200 millioner kroner spredt på fire selskaper. Blant dem er NorDiag AS, som leverer diagnostikk for mage- og tarmkreft og ble børsnotert like før jul, og Biolink group AS, som satser på å utvikle nye produkter med antioksidantene som blant annet finnes i blåbær.
Nå jobber selskapet med å skaffe flere investorer til fondet, forteller Hekland.
- Flere som tegnet seg tidligere vil også være med i den andre runden. De første investorene er alltid vanskelig å skaffe, men så det vil erfaringsmessig være enklere å få investorer etter hvert.
- Jeg har et godt håp om at vi får ytterligere 200 mill kroner i løpet av januar og februar, sier Hekland.
Flere i kikkerten
Finans- og industrimiljøer i Bergen og resten av landet har bidratt til helsefondet, blant annet Middelfart, Frank Mohn, GC Rieber, som Nordea Liv, Vital, Sparebanken Vest, Bergen Kommunale Pensjonskasse, DnB NOR, Vesta og L. Meltzer Høyskolefond.
Når fondet er på plass, og målet om totalt 400 millioner kroner er nådd, skal Sarsia Life Science Fund investere i ytterligere fire til seks selskaper.
Hekland forteller at de har kartlagt alle bioteknologiselskapene i Norden, totalt 1 108 selskaper. Av disse er det ca 250 store selskaper som er børsnotert eller er datterselskaper av store internasjonale selskaper.
Ca 200 er ventureselskaper. De resterende 600 er såkornselskaper som er støttet av for eksempel Sarsia Innovation, NTNU og Radiumhospitalets forskningsstiftelse.
- Vi er sikre på at helsefondet vil investere i flere av disse 600 selskapene, sier Hans Hekland
Småfolk ga milliongevinst
- Det er ikke bare helse som er god butikk, fortalte gründeren Ann Beth Bergh da hun holdt foredrag på FIBE-konferansen ved NHH.
Hun hadde stor suksess med barnematmerket Småfolk på slutten av 1990-tallet og kunne med god markedsføring gi giganten Nestlé konkurranse om salg av barnemat.
Annonse
Da hun valgte å selge Småfolk til Tine i 2001 hadde bedriften fått en markedsandel på hele 15 prosent. I dag jobber Bergh med kunder som skal etablere sin egen gründervirksomhet.
- Jeg hjelper folk med å se om ideen er liv laga, med å utvikle en forretningsplan og markedsundersøkelse. Veldig mange synes de har en veldig god idé, men mangler en SWOT-analyse.
- Analysen vurderer en potensiell bedrifts styrker, svakheter, muligheter og trusler. Er resultatet negativt, må man bare akseptere at ideen ikke er brukbar, sier Bergh.
Tapte en halv million
Småfolk et godt eksempel på det motsatte, mener hun. Men en SWOT-analyse ville neppe gitt samme resultater i dag som for ti år siden. Nå er det tre aktører på markedet; Nestlé, Hipp og Småfolk.
- Det var riktig timing den gang, men hadde noen kommet til meg i dag med en idé om å starte opp barnematproduksjon ville jeg ikke vært positiv.
Bergh har ikke bare suksesshistorier bak seg. Hun skal ha tjent et tosifret millionbeløp på salget av Småfolk, men tapte en halv millioner kroner på en feilsatsning noen år etter.
- Det var Omega 3-prosjektet. Vi visste at inntak av Omega 3 var bra for dyr og gjorde en pilotundersøkelse i Norge som ga svært positive resultater. Jeg ville satse i England, men der var interessen betydelig mindre, og vi tapte penger.
- Det jeg lærte da, var at jeg ikke hadde gjort en grundig nok analyse av det engelske markedet. I dag er det kjent at Omega 3 er gunstig for dyr. Vi var for tidlig ute.
- Men du går ikke inn i det prosjektet en gang til?
- Tja, det kan være, sier den optimistiske gründeren.