Prøver å få kontroll på skifergassen

For tre år siden hadde knapt noen hørt om skifergass. Nå snur denne nye ressursen opp-ned på verdens energimarked.

Enorme forekomster av gass og olje ligger i skiferlag under bakken. Her en Statoil-borerigg på Bakken-formasjonen i Midtvesten, som kan være USAs aller største forekomst. (Foto: Statoil)
Enorme forekomster av gass og olje ligger i skiferlag under bakken. Her en Statoil-borerigg på Bakken-formasjonen i Midtvesten, som kan være USAs aller største forekomst. (Foto: Statoil)

Forskningsbasert nyskaping

Offentlig finansiert forskning kan bli til samfunnsnyttige produkter og tjenester.

Men over hele verden sliter man med å få til dette. Norge er langt fra noe unntak.

Veien fra forskning til anvendelse er full av hindringer.

Forskningsrådet har opprettet programmet FORNY2020 for å ta tak i problemet.

Programmet samarbeider med åtte TTO-er (Technology Transfer Offices) som dekker universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter i hver sin region.

Svært få investorer er villige til å satse penger på helt ny forskning.

Derfor må i stedet det offentlige gå inn med midler, for å få nye produkter og tjenester ut i samfunnet.

Denne virksomheten gjennom TTO-er kalles ”kommersialiseringsarbeid”.

Les mer om FORNY2020

Både i USA og flere andre steder i verden ligger det enorme forekomster av gass og olje i skiferlag under bakken.

Disse fossile energiressursene har tidligere vært vanskelige å utvinne kommersielt.

Hos NORSAR på Kjeller har eksperter kunnskap som kan brukes til å overvåke utvinning av gass og olje fra skiferlagene.

Den nye teknologien er basert på fracking (eller mer korrekt hydraulisk frakturering) – det vil si å sprekke opp skiferen ved hjelp av vann, sand og kjemikalier som pumpes ned under svært høyt trykk – sammen med boring av horisontale brønner.

Frackingen gjør det nå mulig å hente opp de innestengte hydrokarbonene.

Så avgjørende er teknologiskiftet at USA i løpet av noen år vil kunne gå fra å være gigant-importør av energi, til å bli en energieksportør.

Fracking-kritikk

Utvinning av skifergass krever mange brønner under bakken. Men siden det kan bores flere brønner fra samme borelokasjon, er det lite som er synlig på overflaten. (Foto: (Foto/illustrasjon: Statoil))
Utvinning av skifergass krever mange brønner under bakken. Men siden det kan bores flere brønner fra samme borelokasjon, er det lite som er synlig på overflaten. (Foto: (Foto/illustrasjon: Statoil))

Men fracking blir kritisert av mange, som stiller spørsmål ved hvor miljøvennlig metoden er.

Flere frykter forurensing av drikkevann, mens andre peker på at fracking kan utløse mindre jordskjelv.

En åpenbart mer positiv side ved utviklingen er knyttet til CO2-utslipp.

Utslippene fra elektrisitetsproduksjon basert på fossilt brensel, reduseres til en tredel om kullfyrte kraftverk erstattes av kraftverk fyrt med fracking-gass. I USA har fracking-gass brukt på denne måten til el-produksjon allerede bidratt til en sterk reduksjon i landets klimagassutslipp.

Hva skjer under fracking?

Det ble i 2011 boret flere enn 500 000 brønner for gassproduksjon bare i USA, og i veldig mange av disse benyttes fracking. Men det er mye operatørene ikke har god nok kontroll på og behøver mer kunnskap om:

  • Når oppstår det sprekker nede i bakken?
  • Hvor blir det sprekker?
  • Når er det pumpet ned nok væske?
  • Hvor bør man helst bore?

Motstandere og tilhengere av hydraulisk frakturering er i dag sterkt uenige om hva som egentlig skjer under bakken. Bedre data kan gjøre det enklere å dokumentere kontroversielle fakta.

Politikere som skal ta stilling til fracking kan få et bedre beslutningsgrunnlag.

Gjennom økt kontroll under fracking, kan operatørselskaper også sørge for bedre sikkerhet.

Har utviklet programvaren

Vetle Engesbak hos Kjeller Innovasjon og Åsmund Drottning ved NORSAR samarbeider om å utvikle konseptet FrackTrack. (Foto: Bård Amundsen)
Vetle Engesbak hos Kjeller Innovasjon og Åsmund Drottning ved NORSAR samarbeider om å utvikle konseptet FrackTrack. (Foto: Bård Amundsen)

Måleutstyr som kan registrere hva som skjer nede i bakken er i dag hyllevare. Det er ikke her problemet ligger.

– Problemet er programvaren som skal tolke resultatene. Den er ikke god nok, forteller Åsmund Drottning, forsker ved NORSAR.

– Vi har nå laget en programvare, FrackTrack, som kan analysere operasjonen. Den kan få fram svar på en rekke spørsmål. For eksempel om sprekker som oppstår ved fracking virkelig oppstår der man ønsker det og utvikler seg som planlagt, eller om de nærmer seg grunnvannsreservoarer eller andre sensitive områder, sier han.

I fracking-markedet opptrer det mange forskjellige selskaper. I dag bruker disse selskapene sin egen programvare under operasjonene, fordi det ikke finnes noe godt alternativ.

NORSAR og FrackTrack mener imidlertid at den kompetansen de har samlet på mikroseismikk siden , har satt dem i stand til å lage et produkt som er bedre enn konkurrerende produkter i dagens marked.

Får hjelp til kommersialisering

Åsmund Drottning forteller at NORSAR-forskerne likevel står overfor flere utfordringer, når de nå ønsker å bringe forskningen sin og resultatene av den ut i et kommersielt marked.

  • Skal de nøye seg med bare å selge programvaren til andre?
  • Bør de samarbeide med andre aktører, eller bør de gjøre alt selv?
  • Hva med patenter og annen beskyttelse?

– Alt dette samarbeider vi nå med kommersialiseringsaktøren Kjeller Innovasjon om å finne svar på og få på plass, forteller Drottning.

– Skal vi inn på dette markedet, må vi snu oss rundt veldig raskt. Dette toget går nå, understreker Drottning.

Bakgrunn:

NORSAR og Kjeller Innovasjon fått 4 millioner kroner fra FORNY2020-programmet i Forskningsrådet. Midlene skal brukes til å teste ut og klargjøre et konsept fra NORSAR for mikroseismisk overvåking av fracking-teknologien, som både i USA og i stadig flere andre land brukes til å hente opp gass og olje fra skiferlagene.

Powered by Labrador CMS