Tidligere denne uka lanserte EU-kommisjonen en ny plan for å reversere den dramatiske nedgangen av ville pollinerende insekter i Europa innen 2030.
Det kan virke ambisiøst å snu trenden på bare sju år. Men hvis vi ikke klarer det, vil det ha store konsekvenser for både matsikkerhet, naturmangfold og økosystemer.
Pollinerende insekter som humler og bier spiller en nøkkelrolle i produksjonen av mye av maten du har på bordet, men også for ville planter og dyr som er avhengige av disse plantene.
Så hva er årsaken til denne nedgangen?
Pollinering
Pollinering eller bestøvning er overføring av pollen fra pollenbærerne, en plantes hannlige deler, til en plantes hunnlige deler. Hensikten med pollinering er å befrukte plantens hunnlige deler, altså å oppnå plantenes form for kjønnet formering. Som oftest fører pollinering til befruktning og setting av frø, men slett ikke alltid.
– Endringer i arealbruk og mer intensivt landbruk er to av hovedårsakene til tapet av pollinerende insekter, sier Markus Sydenham. Han leder flere prosjekter i forskningsgruppen som arbeider med pollinerende insekter i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sydenham forklarer at pollinerende insekter trenger blomster og leveområder, og de trenger at det er både nok av ressursene og at det ikke er for langt mellom dem i landskapet.
Kritisk truet slåttemark
Slåttemark var tidligere vanlig i landbrukslandskap. Områdene ble tradisjonelt regelmessig slått og høstet til vinterfôr for dyra.
Over tid førte tradisjonell skjøtsel av slåttemark til at det utviklet seg et stort mangfold av blomster på disse engene. Det var en verdifull ressurs for pollinerende insekter.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte landbruket å ta i bruk både mer gjødsel og andre grassorter for å øke produksjonen. De artsrike slåttemarkene ble ikke lenger viktige for gårdsøkonomien.
Slåttemarkene ble ofte gjengrodd eller omgjort til mer intensiv bruk der det høstes flere slått i sesongen.
I dag er slåttemarker ofte små og isolerte og regnes som en kritisk truet naturtype.
Her skal det bli en ny blomstereng.(Foto: Megan Nowell / NINA)
Innovativ bruk av frørikt høy er vinn-vinn
– I NINA tester vi metoder for å restaurere disse slåttemarkene og samtidig skape flere leveområder for pollinerende insekter, sier Megan Nowell.
Slåttemark må høstes sent på sommeren. Bøndene får subsidier for skjøtsel av slåttemarkene, men de sliter ofte med å bli kvitt høyet etter slåtten. Slik ender det opp med å bli kastet eller brent.
I FlowerMeds-prosjektet utvikler forskerne nye metoder for å bruke dette frørike høyet til å skape nye blomsterenger i nye områder, slik som i byparker.
Annonse
– Hvis bøndene kan selge høyet til landskapsarkitekter og entreprenører som ønsker å skape enger i byene, eller hvis høyet kan brukes for å skape striper med blomster langs jorder, kan kanskje den tradisjonelle skjøtselen av slåttemark få en plass i gårdsøkonomien igjen, sier Nowell.
Bruk av slike naturbaserte løsninger for å gjenskape artsrike blomsterenger har mange fordeler for naturmangfold og samfunn.
Forskningsprosjektet vil danne en kunnskapsbase for lokale myndigheter, forvaltere og andre, slik at løsningene kan tas i bruk og oppskaleres.
Eksperimentelle blomsterenger skapes med frørikt høy fra slåttemark.(Foto: Megan Nowell / NINA)
Hva slags landskapsforvaltning er mest effektiv for insektene?
I tillegg til å restaurere insektenes leveområder i landbruksområder og å forbedre leveområdene deres i byområder, bidrar forskerne til mer kunnskap om effektiv forvaltning av arter og leveområder. Det er i tråd med EUs intensjoner.
Markus Sydenham arbeider med å identifisere hvor i landskapet forvaltningstiltak vil være mest effektive for de pollinerende insektene.
– I prosjektet MetaComNet utvikler vi metoder for å lage kart som viser hvor mange bier som besøker ulike arter av blomster i et område. Slike kart kan brukes for å prioritere hvor bevaringstiltak bør iverksettes, forklarer Sydenham.
– Mens i POLLILAND-prosjektet er målet å finne ut hvor restaurering av blomsterenger vil være mest effektivt for å ta vare på pollinerende insekter, fortsetter han.
Det pågår også forskning for å forstå mer av hvordan honningbier påvirker villbier, hvor mye honningbier og villbier bidrar til pollinering av matplanter og for å få en forstå mer av hvordan arealbruk og klima påvirker samhandlingen mellom ville planter og insekter.
– Vi håper å bidra til å nå EU-kommisjonens mål om å snu situasjonen for pollinatorer innen 2030, sier Sydenham.
