Kamera som ser det usynlige

Fysikkprofessor Torsten Aslaksen tok bilder av nordlyset da han fikk en lysende idé.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tenk deg at man kan sette et kamera på havets bunn og ved hjelp av bilder finne ut hvor oljen ligger. Og det uten først å måtte drille flere hull i havbunnen.

Eller at man kan sette et kamera i et fly og ved hjelp av bilder ”se” under jorda hvor det finnes spennende arkeologiske gjenstander. Og det uten først å måtte grave mange hull i bakken.

Det høres kanskje veldig spesielt ut, men det er mulig. På grunn av Torsten Aslaksens kameraløsninger kan bedrifter spare mange penger.

Nordlysobservasjoner

Det var imidlertid mangel på penger som gjorde at han i det hele tatt fikk ideen.

– Jeg holdt på med grunnforskning, og gjorde observasjoner av nordlys. På grunn av dårlige økonomiske kår måtte jeg lage mye av utstyret mitt selv. Jeg begynte å eksperimentere med egne optiske løsninger, sier Aslaksen, som er professor i romfysikk.

Resultatet var at han utviklet en teknologiplattform bestående av kameraer med programvare som styrer kameraene automatisk og i sann tid. Fordi kameraene er så sensitive og kapasiteten til å bearbeide datamengder er så stor, gir det mange muligheter innen forskning og industri.

Ved hjelp av kameraet kan man blant annet se på bakken i veldig høy oppløsning. Som ved andre kamera bruker man lyset til å innhente informasjon.

– Lys er den dominerende informasjonsbringeren i vårt univers. Hadde det ikke vært for lyset hadde vi hatt mye mindre kunnskap. For eksempel om stjerner langt unna.

– Ved å måle lyset stjernen sender ut, kan vi få mer informasjon om tetthet, gasser, temperaturer og magnetfelt. På samme måte fungerer kameraet. Man kan få utrolig store mengder data ved hjelp av det lyset som dette kameraet fanger inn, sier Aslaksen.

Finne olje og gjenstander

Når kameraet har muligheter til å fange opp mange lysdetaljer og god fargekontrast, trenger man en datamaskin som har kapasitet til å analysere den store datamengden. Og det er jo dataanalysene som er interessante for kundene.

– Ved å plassere kameraet i et fly, kan man ta mange bilder av bakken under. Når man så måler lyset kan man se mange detaljer. For eksempel hvor det finnes interessante arkeologiske områder, forklarer Aslaksen.

– Kameraet kan fange opp gamle kokegroper fordi de har en helt annen mengde metaller i seg enn området rundt. Det kan også fange opp små fargeforskjeller. Der bakken har en spesiell mengde metaller i seg, kan en blomsterart ha en anelse forskjellig grønnfarge enn den samme blomsterarten som vokser en halv meter unna.

 – På den måten kan det som ligger over bakken avsløre hva som ligger under, forteller Aslaksen.

Slik informasjon kan også være nyttig ved utbygging eller veiplanlegging, hvor man er pålagt å ta hensyn til arkeologiske forekomster. Man har tidligere benyttet satellitter til å gjøre akkurat den samme jobben, men det er mye mer kostbart. I tillegg kommer man nærmere bakken ved å bruke fly.

Kameraet kan også benyttes i oljeindustrien. Ved å skanne havbunnen for metan, kan man finne ut hvor det er olje- og gassforekomster. Eller det kan brukes til andre ting også, som overvåking.

Nyetablering

Torsten Aslaksen tenkte ikke på å starte egen bedrift før en kompis gjorde det.

– Jeg tenkte egentlig først å tilby mine tjenester til en annen bedrift som en slags underleverandør. Men jeg endte opp med å etablere min egen bedrift likevel, TACO Scientific, etter at jeg var i kontakt med Norinnova i september 2008. I april 2009 startet jeg opp, men jeg fikk faktisk min første kunde allerede i mars, forteller han.

Bedriften hans er nå på plass i Inkubator Tromsø, et sted hvor nystartede bedrifter får hjelp til å overleve og utvikle seg. Han har også mottatt stipend fra Innovasjon Norge.

– Jeg er veldig glad for de mulighetene jeg nå blir gitt. Men jeg håper at folk skjønner at det er grunnforskning som ligger i bunnen her, og at man må fortsette å satse på det. Det kan komme uante muligheter ut av forskningen – selv om den for andre kan virke formålsløs.

– Ser du på deg selv som en oppfinner?

– Ja, det gjør jeg.

Powered by Labrador CMS