Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Telemedisinske løsninger er på vei inn i pleie- og omsorgstjenesten."
Formålet med prosjektet “SES@m Tromsø - Telemedisin i pleie- og omsorgstjenesten” er å bidra til at telemedisinske tjenester tas i bruk rutinemessig av helsepersonell i Tromsø kommune.
Flere tjenester prøves ut, slik som e-post for å stille spørsmål til legen, virtuell sårpoliklinikk og elektroniske epikriser og laboratoriesvar. Håpet er at man også andre steder på sikt skal få nytte av disse tjenestene.
Gruppen av forskere som følger prosjektet har nå levert sin midtveisrapport. Rapporten fremhever at en rekke uforutsette hendelser har skapt problemer for prosjektet.
- Det mest overraskende er alle problemene selve teknologien har forårsaket. Teknologien var velutprøvd i andre sammenhenger, men ny for pleie- og omsorgssektoren. Det som skulle bli et utprøvingsår har i stedet blitt et utviklingsår, sier forskningsleder Ann Therese Lotherington.
- Et av de mest karakteristiske trekkene ved denne prosessen er faktisk prosjektets evne til å omstille seg når det har stanget imot. Fleksible aktører har bidratt til å finne løsninger på problemene, forteller hun.
Bedre kvalitet
"Hjemmetjenesten har fått mulighet til å bruke e-post til å kommunisere med legen."
Tjenesten med å motta elektroniske epikriser og laboratoriesvar har så langt vært svært nyttig for sykehjemmene, og ser ut til å bidra til en endret arbeidssituasjon for personalet og økt kvalitet for beboerne.
En annen tjeneste som prøves ut er det å bruke e-post til å stille spørsmål og få svar fra legen. Denne er foreløpig best mottatt av hjemmetjenesten, mens legene ser ut til å foretrekke å få henvendelsene per telefon.
Det at elektronisk kommunikasjon foregår skriftlig ser også ut til å ha en svært positiv effekt. Når henvendelsene er skriftlige, reduseres faren for misforståelser som kan oppstå når man kommuniserer muntlig.
Opplæring må tilpasses
Alle som skulle bruke de elektroniske tjenestene skulle få opplæring på forhånd. Prosjektledelsen anser at tjenester som faktisk blir brukt er et tegn på at opplæringen har fungert.
Det viser seg imidlertid at kunnskapsnivået for bruk av IKT er svært varierende blant helsepersonellet, og at opplæringen må tilpasses den enkelte bruker. En person er derfor engasjert med oppgaven å finne ut hvilke behov de ulike har, og arbeider med opplæring ut fra dette.
Store tekniske utfordringer
De største utfordringene skyldes forsinkelser og tekniske problemer som ligger utenfor prosjektledelsens kontroll. Blant annet har prosjektet avdekket store svakheter i Tromsø kommunes datapark og nettforbindelser, som kommunen har måttet utbedre noe av.
Også det mobile nettet, særlig i distriktene, har for dårlig kapasitet til enkelte av tjenestene. Dette har ført til at den virtuelle sårpoliklinikken, hvor hjemmetjenesten skulle kunne sende digitale bilder av pasienters sår og få en vurdering fra spesialist, ikke har kommet i gang.
Veien videre
- Selv om det har vært problemer med teknologien er det mye som tyder på at det å ta i bruk telemedisinske tjenester fører til positive endringer, både for pleiepersonell og pasienter, sier Lotherington.
Annonse
Følgeforskningen utføres av en gruppe forskere fra Norut Samfunn og Nasjonalt senter for telemedisin, og har som mål å beskrive og dokumentere det som skjer i prosessen med SES@m Tromsø.
Sluttrapporten kommer sommeren 2006, og vil inneholde en analyse av prosjektet samt endelige konklusjoner.
