Kjernejournalen er livsviktig for deg som pasient. Den inneholder viktig helseinformasjon som vanligvis er ført inn av fastlegen din. Helsepersonell over hele landet kan gå inn i journalen for å finne informasjonen de trenger om deg. 

Hensikten med kjernejournalen er at behandlende lege skal kunne logge seg inn og sjekke hva som finnes av informasjon om deg i det du rulles inn i akuttmottaket. Hvis det ikke finnes informasjon i kjernejournalen må hun ringe til fastlegen din eller sykehuset hvor du hører hjemme for å få tak i informasjonen fra pasientjournalen din.

– Neste gang du er hos fastlegen din bør du rett og slett spørre hva han eller hun har lagt inn av informasjon om deg i kjernejournalen, sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun anbefaler dette spesielt hvis du selv vet at du har en blødersykdom, implantater, allergier eller annet som må tas hensyn til i en akuttsituasjon. Dette handler om at du ikke skal få medisin eller behandling som kan være farlig for deg, hvis du fraktes inn til et sykehus.

Men hvor mye tas kjernejournaler i bruk? Det har Dyb forsøkt å finne ut av. 

Blandet mottakelse

Sammen med kollega Line Lundvoll Warth har Dyb nylig gitt ut en rapport som viser at det er svært store forskjeller i innføringsarbeidet med kjernejournal i de ulike helseregionene.

– I dag er det stort sett de som jobber i en akuttfunksjon som ser det store behovet for kjernejournal, og det kan enkelte ganger virke vanskelig å motivere leger til å ta seg tid til å skrive inn kritisk informasjon i kjernejournalen, forteller Dyb.

Prosjektrapporten «Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene» viser hva som fremmer og hemmer innføring av kjernejournal i spesialisthelsetjenesten.

• Les også: Ny pasientjournal skal gjøre det lettere å være lege

Derfor er det vanskelig å ta i bruk journalen

Forskerne har funnet følgende hovedutfordringer for innføring av kjernejournal, sett fra prosjektlederes perspektiv:

• Løsningen har vært krevende teknisk. En del helsepersonell har hatt problemer med å komme i gang og få det hele til å fungere.
• Prosjektlederne påpeker at nytten av kjernejournalen burde vært markedsført bedre.
• I og med at løsningen krever dobbeltregistrering av informasjon – både i pasientjournalen og kjernejournalen, er det flere forhold som hindrer full utrulling av verktøyet.
• Samtidig berømmes direktoratet for at infomateriellet var ferdig laget.

Kjernejournal er per oktober 2016 innført for over fire millioner innbyggere over hele landet. Nå gjenstår fylkene Telemark, Vestfold og Østfold, hvor den blir innført i løpet av våren 2017.

• Les også: Gjenopptar arbeid med helsekort

Vil ha flere med på løsningen

– Ved å kartlegge hvordan dette er innført i de ulike regionene, avdekkes eventuelle behov for justeringer og hvor det trengs ressurser for at løsningen skal tas mer i bruk.

Direktoratet for e-helse har selv laget informasjonsmateriell og e-læringskurs om hvordan ta i bruk kjernejournalen, mens hver region selv har bestemt hvordan de vil innføre løsningen. Det har vært stor forskjell i hvilke metoder de ulike regionene har valgt.

– Mye av prosjektledelsen i helseregionene har gått ut på å selge inn kjernejournal, og få helsepersonell til å bruke den, sier Warth.

Referanse:

Dyb, K og Warth, L.L. : Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene. Rapport fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (2016)