I fremtiden skal den elektroniske pasientjournalen hjelpe legen på en helt annen måte enn i dag.

– Dagens elektroniske pasientjournal er egentlig bare det gamle papirsystemet flyttet over på data, sier forsker Rune Pedersen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

– Fremtidens journalsystem skal finne frem til veiledninger og gi støtte til beslutninger, minne legen om alle vurderinger hun skal gjøre og hvilke lover og regelverk som slår inn i ulike saker.

Tanken er at systemet skal anbefale legen de beste metodene som passer til akkurat denne pasienten.

• Les også: Kjenner fastlegen deg – som person?

Skal huke av istedenfor å skrive

– Det er allerede mye spennende i utvikling. Firmaer er nå i ferd med å utvikle en ny elektronisk pasientjournal, med funksjonalitet vi aldri har sett før. Noe funksjonalitet er allerede tatt i bruk og viser konturene av hva fremtidens løsninger kan inneholde, sier Pedersen.

– For eksempel strukturering av helsedata.

Strukturering av helsedata betyr at informasjon om pasienter blir lagt inn i journalen i en forhåndsdefinert struktur, som er lik for alle. Dette gjør informasjonen både søkbar og sammenliknbar.

Motstykket til dette vil være data registrert i fritekst, der foreløpig bare et menneske, og ikke et dataprogram, kan forstå teksten.

Når den elektroniske pasientjournalen blir strukturert, kan klinisk helsepersonell raskt og enkelt hente ut relevant informasjon, samtidig som de får støtte til videre behandling. 

Informasjonen blir delt inn i ulike typer

Nye datasystemer blir laget i åpne kildekoder og er basert på noe som kalles arketyper.

– Arketyper er forhåndsdefinerte modeller som gjør det mulig å strukturere helsedata. Et klinisk konsept er for eksempel blodtrykk. Det nasjonale arketypeutvalget, som består av klinikere og teknologer, blir enige om hva som inngår i et blodtrykk, som for eksempel hvilket apparat, størrelse på mansjett, hvilken stilling pasienten befinner seg i og så videre, som kan være med å påvirke en blodtrykksmåling.

– Når systemene bruker samme arketyper, blir dataene forstått av systemene. Dette skjer ikke i dag, der vi foreløpig utveksler fritekst som må leses av et annet menneske for å bli forstått. Vi kan ved bruk av arketyper søke og gjenbruke data i samme system. 

• Les også: E-meldingar styrkar stemma til heimesjukepleiaren

Pasienten bidrar også

Til jul i 2015 fikk alle sykehuspasienter i Helse Nord mulighet til å logge seg inn og lese egen journal. Dette er nå også i ferd med å bli innført i Helse Vest.

Pedersen mener at fremtidens elektroniske pasientjournal gir større muligheter for at pasienten selv kan registrere helsedata på samme måte som legene kan gjøre det i Kjernejournal i dag.

Kjernejournal er et elektronisk journalsystem der leger samler viktige helseopplysninger om deg som pasient og skal fungere som et varslingssystem på tvers av regioner og sykehus. I kjernejournal finnes ikke dokumenter, bare kritisk informasjon, personalia, medisiner og besøkshistorikk.

Pasientjournalen er dokumentasjon på all helsehjelp du har fått, som epikriser, blodprøvesvar, notater og så videre.

I tillegg til at pasienter selv kan registrere helseinformasjon i den nye pasientjournalen, blir det å hente ut informasjonen også enklere. Det vil si at å hente ut data til kvalitetsregistre og andre som krever dokumentasjon og rapportering skal kunne skje automatisk.

– I dag registrerer helsepersonell som regel den samme informasjonen på en pasient to, tre og fire ganger, sier Pedersen.

Sunn skepsis

– Når vi nå ser at vi har en mulighet til å tilby strukturerte data, kommer diskusjonen om hvor mye vi skal strukturere, sier Rune Pedersen.

Han mener mange er redde for en hverdag hvor de tvinges til å huke av for forskjellig informasjon i bokser.

– Vi må være kritiske til hva som skal struktureres og hvorfor. Det er en skikkelig vanskelig jobb, samtidig som utviklingen i prosjekter har gitt noen smakebiter på hvordan strukturerte data kan brukes, sier forskeren.

– Vi er kommet betydelig lenger nå enn da elektronisk pasientjournal første gang ble innført, men mye er fortsatt visjoner ennå.

• Les også: Halvparten av oss forstår ikke helseinformasjon

Referanse

Rune Pedersen: The Value of Clinical Information Models and Terminology for Sharing Clinical Information. eTELEMED 2016, The Eighth International Conference on eHealth, Telemedicine and Social Medicine. 2016. ISBN 978-1-61208-470-1.

Gro-Hilde Ulriksen: Consensus on Norwegian archetypes. Studies in Health Technology and Informatics 2016 ;Volum 221. s. 131-131.