Tusenvis av studenter jobber i disse dager med eksamensoppgaver hvor de skal vise hva de har lært gjennom semesteret. For noen kan språkroboten ChatGPT være fristende å ta i bruk.

Språkroboten som er basert på kunstig intelligens, kan svare på spørsmål og levere gryteklare tekster og innhold innen svært mange temaer.

Den har skapt debatt i store deler av verden de siste månedene, blant annet om gjennomføring av eksamener og fare for juks.

Produserer falske og inkonsekvente svar

Benjamin Kille som forsker på kunstig intelligens ved NTNU ser både utfordringer og muligheter med språkrobotene.

– Google, OpenAI og Microsoft har nå produsert så avanserte språkmodeller at de leverer tekster som er vanskelig å skille fra tekster produsert av mennesker, sier Benjamin Kille.

– For ChatGPT fra OpenAI er det uklart hvilken tekst som denne modellen er matet med. Vi antar at det er tekst som finnes online, noe som innebærer at det kan inkludere undervisningsmateriell. Derfor kan også ChatGPT besvare en del eksamensspørsmål, sier Kille.

Men, han forteller også at eksperter har testet eksamensspørsmål på ChatGPT, og de har funnet at den produserer falske og inkonsekvente svar.

– Så for øyeblikket kan ikke studenter stole på ChatGPT for å få gode eksamenskarakterer, understreker han.

For øvrig spiller han inn at studenter kan bruke ChatGPT som et verktøy, for eksempel til å komme i gang med skrivingen av besvarelsen.

Kunstig intelligens etterligner hjernens eget nettverk

En maskin som kan løse problemer den har møtt tidligere, bruker «narrow AI» (smal kunstig intelligens). En maskin som kan løse problemer den ennå ikke har møtt, bruker «general AI» (generell kunstig intelligens).

– I dag er det narrow AI vi bruker; vi har ennå ikke utviklet særlig grad av general AI, forklarer Benjamin Kille.

I modellene som utvikles med kunstig intelligens, brukes hovedsakelig maskinlæring for gjøre dem i stand til å løse oppgaver. Maskinlæring er en spesialisering innen kunstig intelligens hvor man bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder.

Det innebærer at maskinen «lærer» i stedet for å bli programmert.

– I maskinlæring brukes ofte kunstige nevrale nettverk som ligner på de som vi har i hjernen, og språkmodeller har billioner av nettverksforbindelser, sier Benjamin Kille.

– Komplett uansvarlig

Inga Strumke er forsker ved NTNU med kunstig intelligens som spesialfelt. Hun ga nylig ut den brennaktuelle boken «Maskiner som tenker». Strumke sa nylig dette til Dagens Næringsliv om AI-verktøy som ChatGPT:

«Teknologien er veldig kraftig. Brukes den riktig, med fornuft, er den kjempenyttig. Brukes den feil, kan det være virkelig skadelig. Det viktigste med lanseringen av Chat GPT var at alle fikk øynene opp for at nå er AI en del av livene våre.»

«Dette kunne vært gjort mer elegant. Det var komplett uansvarlig å gjøre ChatGPT tilgjengelig uten å gi utdannelsessektoren – og mange andre – en sjanse til å møte denne revolusjonære kraften.»

Tips om hvordan eksamensoppgaver kan utformes

For å møte utfordringen ved eksamensoppgaver har en arbeidsgruppe ved NTNU jobbet fram tips og råd om hvordan lage eksamensoppgaver som ChatGPT ikke kan bidra til å løse i noen særlig grad.

Rasmus Grønbæk Jensen, rådgiver på eksamenskontoret ved NTNU, er en av dem som har jobbet med dette sammen med folk fra Seksjon for læringsstøtte.

Her er NTNUs tips om hvordan lage oppgavesett som ikke lar seg løse av kunstig intelligens alene.

Ryggmargrefleksen

– Når det kommer et slikt nytt og kraftfullt verktøy som ChatGPT, vil ryggmargsrefleksen gjerne være at da må man kjøre skoleeksamener i stedet for hjemmeeksamener, sier Rasmus Grønbæk Jensen.

På skoleeksamener er det eksamensvakter til stede. I tillegg brukes Safe Exam Browser som hindrer studentene i å logge seg på nettet.

– Men langvarige eksamener, som er mulig ved bare hjemmeeksamen, har sine egne læringsmessige fordeler som ikke kan hentes på en skoleeksamen, sier han og understreker:

– Vi må bygge opp en forståelse hos studentene og et tankeapparat som oppmuntrer dem til å bruke det de har lært. Det blir viktig å lage eksamensoppgaver som både motiverer og krever at studentene viser hva de har lært.

– Er det vanskelig å lage slike eksamener?

– Både ja og nei. Google har jo eksistert lenge, og her kan studentene innhente informasjon på hjemmeeksamener. De kan også samarbeide med medstudenter eller få hjelp av andre, sier Grønbæk Jensen.

Men en tekst som inneholder tekstelementer hentet fra Google, er tekst som er kopiert fra nettsider. Dette kan et plagiatprogram avsløre.

– Derimot kan ikke et plagiatprogram avsløre bruk av kunstig intelligens. ChatGPT kan lage en unik tekst til hver forespørsel den får, og det er veldig vanskelig å bevise at KI er brukt i eksamensbesvarelser. Men, hvis 15–20 personer spør ChatGPT om det samme, vil svarene ligne litt på hverandre, sier Grønbæk Jensen.

– Men det er viktig at vi som universitet har som forutsetning at studentene er her for å lære og for å utvikle seg; de er ikke her for å jukse. Vi må ikke mistenkeliggjøre studentene våre, understreker Rasmus Grønbæk Jensen.

Må oppleves meningsfullt for studentene

Martha Torgeirdatter Dahl er universitetslektor i pedagogikk ved NTNU.

Hun mener at metoder for vurdering av eksamensoppgavene må kunne møte utfordringene fra ChatGPT. Oppgavene og måtene studentene får mulighet til å fremvise kunnskap må bli tilpasset vurderingene.

Hun mener disse oppgavetypene vil være ekstra utsatt:

• Oppgaver der studentene blir bedt om å redegjøre for teori å gjengi innhold.
• Oppgaver med stor vekt på struktur og rettskriving.

– Vi trenger et vurderingsinnhold som krever mer av studenten og som tekstproduksjonsverktøyene ikke kan behandle på en like god måte. For å avdekke innsikt hos studentene må de få mulighet til, muntlig eller skriftlig, å fremvise selvstendig refleksjon og vurderingsevne, og aktivt anvende pensum, sier hun.

Hun nevner at oppgaver som legger vekt på aktuelle situasjoner og personlige opplevelser, kan gi et slikt såkalt vurderingsinnhold.

Viktig å ha dialog med studentene

Martha Torgeirdatter Dahl sier det blir avgjørende å snakke med studentene om hva som er hensiktsmessig bruk av disse verktøyene. Faglærer må ta stilling til hvordan tekstproduksjonsverktøy eventuelt kan tas i bruk på en forsvarlig måte i sitt fag.

– Det blir også viktig å ha en dialog med studentene om hva som er den overordnede hensikten med eksamen for å forsikre oss om at de ser verdien i egen evne til muntlig og skriftlig formidle av sine faglige vurderinger og kompetanse, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER