Facebook lever godt på fri informasjonsflyt i nettskyer, enn så lenge. (Foto: Andreas R. Graven)
Bakgrunn:
Forskningsprosjektet «Accountability for cloud and other future internet services» (A4Cloud) er et storskala-prosjekt finansiert av EU som skal sikre ansvarlighet i nettskyer.
Prosjektet har blitt tildelt ti millioner euro, hvorav én million euro er satt av til forskningen ved UiS.
Facebook lever godt på fri informasjonsflyt. Nettsamfunnet, som nylig passerte en milliard brukere, tjente 25 milliarder kroner på reklameinntekter i 2011 alene.
All den personlige informasjonen Facebook sitter på er gull verdt, siden den gjør det mulig å tilpasse reklame til hver enkelt bruker.
I dag kan nettsamfunnet i teorien fritt hente ut personlig informasjon om sin milliard brukere. Men det kan det bli en slutt på.
Professor Chunming Rong ved Universitetet i Stavanger (UiS) er en av verdens ledende forskere på nettskyteknologi (cloud computing).
Han er med på å lage et system for å holde eiere av store datamengder ansvarlige når de behandler sensitiv informasjon.
– Hvordan kan du vite at ingeniørene som administrerer datasystemene ikke går inn og henter ut hemmelig informasjon? Per i dag må du bare stole på dem, sier Rong.
Fartsbøter på den digitale motorveien
Chunming Rong er prosjektleder for forskningsprosjektet som skal utvikle et regelverk for nettskyer. (Foto: UiS)
Systemet forskerne utvikler skal kunne spore hemmelige data og oppdage det dersom informasjonen blir misbrukt. Det handler mer om lov og rett enn om kryptering av data.
Jurister fra den ideelle britiske organisasjonen Cloud Security Alliance deltar i prosjektet og jobber med å forbedre de internasjonale lovene for behandling av digital informasjon.
– Akkurat nå er det ikke sånn at disse reglene vil gjelde for alle. Men i ganske nær fremtid kan også nettsteder som Facebook bli pålagt å følge regelverket.
– Jeg tror det blir et større og større behov for å sikre ansvarlig behandling av sensitive data, sier Tomasz Wiktor Wlodarczyk.
Den tidligere doktorgradsstipendiaten er administrativ koordinator for prosjektet ved UiS.
– Vår oppgave er å programmere systemer for å overvåke at reglene blir fulgt, sier han.
Chunming Rong sammenligner lovene i den virtuelle verden med lover i den virkelige verden.
– Det blir som med fartsgrenser. Det går an å kjøre for fort ute på veien, men da risikerer du bøter. På samme måten vil de som bryter loven i nettskyen få sin straff, sier Rong.
Stadig flere blir avhengig av nettskyer
Tomasz Wiktor Wlodarczyk er administrativ koordinator for prosjektet på UiS. (Foto: Kristen Ulstein/Norges forskningsråd)
Sosiale nettsamfunn som Facebook, Twitter og LinkedIn bruker nettskyer, som er virtuelle klynger av servere, til å lagre data.
Annonse
Facebook har over 100 petabyte (10^15 byte) lagret i nettskyer.
Det ville rett og slett ikke vært mulig å lagre så store datamengder på enkeltservere. Blant annet er det anslått at nettsamfunnet har et sted mellom 100 og 200 milliarder digitalfotografier, eller rundt fem prosent av alle bilder som noensinne er tatt.
Og tallet øker. For tiden havner omkring hvert fjerde bilde som blir tatt verden over på Facebook.
Nettskyene til Facebook, Yahoo, Apple og en rekke andre internettgiganter er basert på den åpne kildekoden Hadoop. Den samme teknologien er på full fart inn i andre arenaer også.
Systemet forskerne utvikler er i første omgang rettet mot næringslivet. Prosjektet ledes av IKT-selskapene HP og SAP.
– For næringslivet er det en stor utfordring hvordan kontrakter skal behandles når vi går over til nettskyer. Se for deg at to bedrifter skal fusjonere. Da vil de utveksle en mengde sensitiv informasjon, sier Rong.
