- Vi må sørge for at forskningen innenfor IKT styrker verdiskapingen og innovasjonen i norsk IKT-næring, sier Hilde Erlandsen.

Gjennom UTSIKT skal Forskningsrådet komme frem til viktige prioriteringer for norsk IKT-forskning i årene som kommer. UTSIKT står for Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT, og er ett av tre foresightprosjekter som Forskningsrådet for tiden gjennomfører innenfor fremtidens teknologier.

Scenarieprosess til høsten

Til høsten gjennomføres det en scenarieprosess med deltakere fra IKT-sektoren, der formålet er å utforske mulighetsrommet for IKT-forskningen i Norge.

Resultatene fra prosjektet vil offentliggjøres underveis, mens hovedresultatet vil foreligge våren 2005.

- Vi ønsker å få innsikt i hvilke utfordringer vi står overfor i norsk IKT-forskning de neste ti årene. UTSIKT skal peke på nye strategiske handlingsalternativer og skal bidra til beslutningsgrunnlaget i Forskningsrådet, uttaler prosjektleder Hilde Erlandsen.

Bred dialog

- En viktig del av UTSIKT handler om å skape en bred dialog mellom sentrale aktører om fremtidige prioriteringer innenfor IKT-forskningen. Felles forståelse er en forutsetning for at vi skal oppnå den nødvendige veksten i kunnskapsindustrien, presiserer Hilde Erlandsen.

- I dag har vi rundt ti IKT-programmer i Forskningsrådet og en rekke andre virkemidler for norsk IKT-forskning. En veldig uoversiktlig situasjon for forskere og næringslivet, og for Forskningrådet. Samtidig går utviklingen innenfor IKT raskt, og det oppstår nye kunnskapsbehov.

- Det er ingen andre områder hvor det er kortere vei fra grunnforskning til gründerbedrift enn innen IKT. Derfor blir det en viktig oppgave for UTSIKT å avklare prioriterte forskningsoppgaver fremover, slik at vi i samarbeid med de største IKT-finansierende departementene kan vurdere hvordan IKT-midlene best kan samordnes med det nye programmet VERDIKT, sier Erlandsen.

Stort vekstpotensial

Hun viser til at Norge har en IKT-industri med stort vekstpotensial. Vi er for eksempel raske med å ta i bruk ny teknologi, og har en rekke forskningsmiljøer som forsker på hvordan IKT kan anvendes.

Mange nye IKT-bedrifter i Norge har blitt grunnlagt med utgangspunkt i grunnforskning og med gründere som har høy IKT-kompetanse. FAST og Opera er velkjente eksempler på dette, men Erlandsen peker på at vi har et forbedringspotensial når det gjelder kommersialisering.

Det er velkjent at GSM-teknologien ble skapt i Norge, mens det var internasjonale aktører som gjorde den til industri.

Godt inngrep i EU

Norge har et fortrinn når det gjelder internasjonal kompetanse i IKT-sektoren. Det er relativt mange utlendinger som jobber i norsk IKT-næring og vi eksporterer også egen kompetanse for kortere eller lengre tid. Dessuten har norske IKT-miljøer et godt inngrep med EUs sjette rammeprogram.

- Norsk IKT - både forskningen og næringen - er åpen og har mange kontaktflater. Dette er en stor fordel når vi nå skal prøve å få til en helhetlig norsk satsning på IKT. Samtidig skulle forholdene for kreativitet og idéutveksling ligge godt til rette i et land med mange svært gode mellommenneskelige nettverk, sier Erlandsen.