Ikke alle forskningsartikler er til å stole på. Artikkelfabrikker produserer falsk forskning mot betaling.(Shutterstock/NTB)
Advarer mot falsk forskning
Doktorgradsstudent Andreas Volstad ble flere måneder forsinket fordi han oppdaget noe rart i studier han skulle bruke i forskningen sin. – Dette kan ha konsekvenser både for forskning og klinisk praksis, sier han.
Det forskerne kaller for litteraturgjennomganger eller metastudier har blitt regnet som noe av det mest solide og pålitelige innen forskning.
Dette er store studier som oppsummerer hva forskningen konkluderer med på et område.
Slik studier har også stor betydning i praksis. De brukes blant annet for å finne ut hva som er den beste medisinske behandlingen for en sykdom.
Men nå advarer flere forskere om at det sniker seg inn mer og mer falske forskningsartikler i disse oppsummeringene.
Dette kan sette tilliten til forskningen i fare, mener de.
Andreas Volstad jobber med en doktorgrad ved Oxford University. Under arbeidet har han blitt bekymret for troverdigheten i noe av forskningslitteraturen.(Foto: Privat)
Oppdaget noe rart
Den norske forskeren Andreas Voldstad er en av dem som har hatt dårlige erfaringer med slike litteraturgjennomganger.
Voldstad tar en doktorgrad i psykiatri ved University of Oxford i Storbritannia.
Under arbeidet skulle han og kollegene gjøre en litteraturgjennomgang av studier på mindfulness.
Språket i noen artikler artiklene så ut til å komme fra et automatisk oversetterprogram.
I noen artikler var det mangelfull rapportering.
I et par artikler var det først og fremst de enorme effektene som skapte bekymring. Noen beskrev at effekten av mindfulness var mellom ti og tjue ganger større enn de som var dokumentert i andre studier.
De ble også bekymret over egenskapene til noen tidsskrifter, skriver Voldstad i en e-post til forskning.no.
– Vi skjønte at vi måtte ta bekymringene våre på alvor, siden vi ønsket å oppnå troverdige konklusjoner.
Kan påvirke konklusjonen
Til slutt inkluderte Voldstad og kollegene alle studiene i analysen, samtidig som de dokumenterte bekymringene sine for noen av artiklene.
Annonse
I tillegg gjennomførte de også en separat analyse hvor de tok bort de potensielt problematiske studiene.
– Dette hadde stor effekt, skriver han til forskning.no.
Voldstad mener at studier som potensielt ikke er troverdige, kan påvirke konklusjonene av litteraturgjennomganger.
– Dette kan ha konsekvenser både for forskning og klinisk praksis.
Ble sjokkert
Flere forskere forteller til tidsskriftet Science at de har oppdaget det samme som Voldstad og kollegaene hans i Oxford.
I prosessen tok Voldstad kontakt med den nederlandske forskeren Rene Aquarius som hadde opplevd det samme på et annet forskningsområde.
Da han gjorde en gjennomgang av forskningen på behandling av hjerneblødning, ble han sjokkert. Dette uttaler han til Science.
Det første røde flagget dukket opp da han så hvor mange studier som var publisert på dette området. Han hadde forventet seg mellom 50 og 60, men han fant hele 600.
Da han og kollegene så nærmere på studiene, fant de ut at de hadde en rekke problemer med flere av dem.
Blant avdekket de at de samme data var brukt i flere av artiklene, mens forskerne påsto at det var snakk om forskjellige eksperimenter, forteller Aquarius til nettstedet Retraction Watch.
Flere måneder med forsinkelser
Annonse
Det ekstra arbeidet med å granske forskningslitteraturen ga Andreas Voldstad flere måneder med forsinkelser.
Han forteller at det nylig har blitt utviklet flere verktøy for å vurdere troverdigheten i litteraturgjennomganger.
For å sikre troverdige resultater bør slike verktøy bli standard, mener han.
– Da kan man vurdere troverdigheten på en standardisert måte, istedenfor å behandle bekymringene i ettertid slik vi gjorde.
Et stort problem for forskningen
Både Science og Nature, to ledende vitenskapelige tidsskrifter, har den siste tiden avslørt at dette med uredelige forskningsartikler er et økende problem.
Eksperter mistenker at disse artiklene kommer fra artikkelfabrikker som tilbyr forskere å få navnet sitt oppført som forfatter av en forskningsartikkel mot betaling, uten å ha vært med på den.
Disse fabrikkene er funnet i land der forskerne motiveres til å publisere så mange vitenskapelige artikler som mulig, som Kina, Russland, India og Iran. Dette skriver nettstedet The Conversation.
Må bygge gode kulturer
Helene Ingierd, direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, mener at det er viktig å ha mekanismer på plass for å oppdage og trekke tilbake falske artikler.
– Men det handler også om å bygge gode kulturer for å unngå at denne typen ting skjer, at forskere selv forstår at det ikke er i tråd med god vitenskapelig praksis, sa hun i et intervju med Khrono i 2022.
Hun mener at problemet blant annet handler om at det er et publiseringspress i forskningssystemet som bidrar til tvilsomme praksiser.
