Selv om Donald Trump først nå formelt er blitt USAs president igjen, kan det føles som om han aldri har vært helt borte fra maktens sentrum i Washington.

Som en nyttårsrakett på villspor satte han fyr på medienes nyhetsbilde med sitt hissige krav om å ta over Grønland, Canada og Panamakanalen – og en tordentale om straffetoll hvis noen skulle forsøke å hindre ham.

Alles øyne er rettet mot Trump. Igjen.

Så hvordan klarer han det? Og er den 78 år gamle republikaneren et slags misforstått geni når det gjelder å stjele oppmerksomheten vår?

Vi forsøker å svare på det i denne artikkelen.

Mikkel Bækby Johansen nøler litt når han får spørsmålet. Han er postdoktor ved Københavns Universitet, der han forsker på medier, verdikamp, debatt og kultur på nettet.

– Ja, på en måte kan man vel kalle ham et misforstått geni, sier han.

– Spørsmålet er bare hva som er bevisst strategi og hva som er tilfeldighetene som råder.

Drivstoff for nyhetskriteriene

Uansett hva man skal kalle Trump, er han ikke til å komme utenom, medgir Hanne Jørndrup, førsteamanuensis ved Center for Nyhedsforskning ved Roskilde Universitet:

– Jeg vet ikke om han er noe geni. Han er i hvert fall god til å komme inn i mediene. Jeg kan ikke huske noen andre som har satt dagsorden i så stor grad i løpet av sin tid som ekspresident, sier hun.

Trumps suksess har mange årsaker, men en av de enkleste kommer her:

Siden 1960-tallet har medieforskningen fokusert på å forstå hva som gir visse hendelser større nyhetsverdi enn andre. I dansk sammenheng er det nyhetsverdiene aktualitet, signifikans, identifikasjon, sensasjon og konflikt som er mest kjent.

Og det er nettopp disse kriteriene Trump klarer å treffe igjen og igjen.

– Han leverer varene i forhold til kriteriene. Spesielt identifikasjon, konflikt og sensasjon, sier Jørndrup:

– Selv om uttalelsene hans er rabiate, og kanskje aldri blir noe av, retter han oppmerksomheten vår mot de punktene han ønsker å snakke om.

Et eksempel på dette er den varslede grensemuren mot Mexico, som ble en stor mediesak under Trumps første periode som president.

Muren skulle være «gigantisk» og gå langs hele den 3145 kilometer lange grensen, ifølge Trump, men han endte opp med å bygge bare 64 kilometer.

Oversvømmer debatten

Trumps tendens til å overdrive og lyve, er veldokumentert, blant annet i denne CNN-artikkelen.

Men støyen er en del av en strategi som nettopp handler om å holde oppmerksomheten til mediene og dermed kontrollere den offentlige samtalen, ifølge flere forskere:

– Det handler om å oversvømme debatten, og det gjør han ved å være aktiv hele tiden og si ekstreme ting, sier Mikkel Bækby Johansen fra Københavns universitet.

– Det er kanskje ikke så ideologisk tungtveiende eller intellektuelt gjennomtenkt, men det er heller ikke så viktig, for det er synligheten i seg selv som er nøkkelen til suksess, fortsetter han.

Hanne Jørndrup påpeker at Trump har «gjennomskuet» teorien om det forskere innen kommunikasjon og journalistikk kaller agenda-setting. Det er det skrevet flere vitenskapelige artikler om.

– Et grunnleggende prinsipp i teorien er at mediene ikke kan bestemme hva vi skal mene, men de kan bestemme hva vi skal mene noe om, sier Jørndrup.

Så når Trump setter innvandring på dagsordenen ved å snakke om gigantiske grensemurer mot Mexico, spiller det ingen rolle hvor grotesk forslaget er. Sensasjonen i seg selv er nok til å kapre samtalen, som nå handler om innvandring.

– Ved å overdrive og oppføre seg på en uortodoks måte havner han i mediene igjen og igjen. Og han lever av den oppmerksomheten. Det er oksygenet hans, sier forsker Suthan Krishnarajan ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet:

– Trump har selv sagt at den verste perioden i hans politiske liv var mellom 2020 og 2022, da han nettopp hadde tapt valget og var i eksil i Florida fordi folk ikke brydde seg om ham, og det kunne han ikke håndtere.

Donalds metode

Suthan Krishnarajan, som blant annet forsker på amerikansk politikk, advarer også mot å bare avfeie Trump som en brølape som lager støy uten substans. En tendens vi ofte faller for, mener han.

– Jeg tror folk mangler en grunnleggende forståelse av Trump. Mange ser ham bare som en idiot og er derfor aldri i stand til å se metodene som han bruker med stor suksess. For han er en politisk suksess. 

Det må vi innrømme, sier Krishnarajan, som kaller ham den mest dominerende politiske figuren de siste ti årene:

– Men vi har en tendens til å bli fornærmet og da får vi aldri vite hva han faktisk gjør, sier forskeren, som har utarbeidet en seks-trinns metodebok for å forstå Trumps kommunikasjonsstil:

Ifølge Krishnarajan er en av nøklene at Trump våger å snakke om temaer som elitene ikke tør å nevne.

– Det gjelder spørsmål som innvandring og den ukritiske holdningen til frihandel, sier forskeren, som imidlertid understreker at han ser med bekymring på Trump fordi han i bunn og grunn er en udemokratisk leder.

Chomsky i forkledning

Journalistikkforsker Hanne Jørndrup er enig i at Trump altfor ofte har blitt avfeid som en gal mann på grunn av sin skandaløse oppførsel.

Men når Trump for eksempel beskylder de etablerte mediene for å støtte eliten, høres det ganske kjent ut for Jørndrup. På en måte er det et ekko av den berømte amerikanske lingvisten, filosofen og professoren Noam Chomsky, sier hun.

Et av Chomskys hovedverk heter Manufacturing Consent og er fra 1989. Der kritiserer han blant annet mediene for å opprettholde «elitenes rett til å være eliter», forklarer Jørndrup:

– Det Chomsky med rette påpeker, er at mediene i bunn og grunn støtter den etablerte elitens politiske prosjekt. Det så vi med den kalde krigens retorikk på 1980-tallet og islamkritikken etter 9/11, sier hun.

– Og Trump har klart å få befolkningen med seg på Chomskys poeng om at mediene er i seng med eliten. Til tross for at han ER eliten.

Hanne Jørndrup er forfatter av en vitenskapelig artikkel som har sammenlignet danske mediers dekning av Obamas innsettelse i 2009 med Trumps innsettelse i 2017.

Hun mener det var en klar skjevhet i dekningen, noe som bekrefter Trumps poeng, ettersom danske medier var entydig negative til Trump og fremstilte ham som uegnet og uverdig til å etterfølge Obama.

– Obama hadde noe av den samme effekten på mediene som Trump, men med motsatt fortegn. Danske medier og politikere elsket Obama, sier Jørndrup.

En SoMe-president 

Mens Trump er en mester i å fôre de etablerte nyhetsmediene, som han forakter, med saftige historier, er han minst like god til å håndtere de algoritmestyrte sosiale mediene.

Mikkel Bækby Johansen fra Københavns Universitet understreker dette:

– På mange måter er han en president for sosiale medier.

I gamle dager, da de fleste fikk de samme nyhetene i sofaen foran TV-en, ble nøklene til Det ovale kontor vunnet gjennom anstendighet og karisma; det å fremstå som presidentaktig, sier Johansen.

– Politikk har alltid vært skittent, men det var viktig å fremstå på en annen måte: å snakke ordentlig og ikke bare sverte motstanderen.

For Trump er det derimot en styrke at han gir uttrykk for sinne og ikke oppfattes som like sjarmerende og karismatisk, viser forskningen.

– Trump viser autentisitet. På godt og vondt. Og det er en viktig valuta, forklarer Johansen:

Hva du ser på sosiale medier, bestemmes av algoritmer som ofte håndplukker innhold som vekker sterke følelser. Derfor er det for kjedelig å være hyggelig og presidentaktig hvis du vil lande i folks feed.

Det er mer effektivt å vekke sinne og forakt for å få folk til å dele og like innlegget ditt. Forskere har til og med hevdet at en av nøklene til Trumps suksess ligger i hans spesielle form for aggressiv «berserkerkarisma».

Den nye normalen?

Spørsmålet er hvilket varig preg Trump – i løpet av sine nå ti år i den politiske manesjen – har satt på vår samtale om politikk.

I en kronikk i Jyllands-Posten argumenterer forsker Søren Schultz Hansen for at Trumps kommunikasjonstone er «den nye normalen i en moderne verden».

Suthan Krishnarajan er ikke sikker på at Trump-effekten går så langt ennå. Han mener imidlertid at det er tydelig at flere danske politikere har forsøkt å kopiere Trumps kommunikasjonsstil:

– Det er helt klart at Morten Messerschmidt har tatt over noen ting som ligner på Trump. Lars Boje er et annet eksempel, sier forskeren, som mener at den mest Trump-lignende personen i dansk politikk er Mogens Glistrup.

Han sier at det i USA finnes flere eksempler på republikanere som prøver å etterligne Trump, men at de «ikke presterer på langt nær så godt som ham». 

– Så det ser altså ut til at Trump kan noe som de andre ikke kan, konkluderer Krishnarajan.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Forsker: 50–50 om Trump tar USA ut av Nato

Trumps politikk kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, frykter forskere

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på