Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– I Norge vet vi egentlig ganske lite om hvem menneskene i risikogruppene for influensa er, sier forsker. (Illustrasjon: PanyaStudio / Shutterstock / NTB scanpix)
– I Norge vet vi egentlig ganske lite om hvem menneskene i risikogruppene for influensa er, sier forsker. (Illustrasjon: PanyaStudio / Shutterstock / NTB scanpix)

– Enda flere bør vaksinere seg mot influensa

Både leger og Nav bør anbefale vaksine til de som er i risikogruppene, mener forsker.

Publisert

– Vi vet at legens anbefaling om å ta vaksine betyr mye. Det er faktisk enkelttiltaket som er aller viktigst for å få folk til å vaksinere seg, poengterer forsker Svenn-Erik Mamelund ved AFI på OsloMet.

Aldri før har så mange vaksinert seg mot influensa, men Mamelund mener det fortsatt ikke er godt nok.

– Hvert år oppfordres de i risikogruppene å vaksinere seg mot sesonginfluensa, men kun fire av ti i risikogruppene gjør det – uavhengig av alder, sier pandemiforskeren.

– Dette er betydelig lavere enn målet på 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon som Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt.

Hva er sesonginfluensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa.

Det er to typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør at vår immunitet mot de gamle variantene blir utdatert.

I influensasesongen 2016–2017 vaksinerte 13 prosent av hele befolkningen i Norge seg sammenlignet med 20 prosent i 2018–2019.

Rundt 900 dør av influensa hvert år

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det hvert år i gjennomsnitt dør 900 av influensa. I hovedsak er det de over 65 år med alvorlige sykdommer som dør.

Forrige influensasesong ble rundt 4400 mennesker i Norge innlagt på sykehus på grunn av influensa, mot rekordhøye 7600 pasienter vinteren før. Flere av disse kan få helsen sin kraftig redusert.

Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved AFI på OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward).
Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved AFI på OsloMet. (Foto: Benjamin A. Ward).

Omkring 1,6 millioner nordmenn tilhører risikogrupper som er spesielt sårbare for å utvikle alvorlig influensasykdom. Diabetikere og gravide etter tolvte svangerskapsuke er blant de som er i risikogruppene (se faktaboks).

Hvem er i risikogruppene?

Cirka 1,6 millioner nordmenn tilhører risikogrupper som er spesielt sårbare for å utvikle alvorlig influensasykdom. Disse anbefales årlig influensavaksine.

De i risikogruppene gjelder alle fra og med fylte 65 år, gravide etter tolvte svangerskapsuke og barn og voksne med diabetes, kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, nedsatt immunforsvar, og svært alvorlig fedme.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Vil ha Nav på banen

Forskeren etterlyser tall for hvor stor andel av de som er i yrkesaktiv alder, det vil si mellom 18 til 67 år og som har en kronisk sykdom, som har tatt vaksinen. Disse tallene finnes ikke i dag.

Mamelund tror at det i dag er et stort potensial for å øke vaksinasjonsdekningen blant personer i yrkesaktiv alder med kronisk sykdom og som dermed tilhører risikogruppene.

Tall fra FHI viser at av dem som blir oppfordret av helsepersonell til å ta vaksinen, tar 71 prosent den. Mens blant de som ikke blir oppfordret, tar bare 17 prosent vaksinen.

Derfor tenker Mamelund at også veiledere i Nav, i tillegg til fastlegene, kan ha en viktig rolle her med å anbefale vaksinen til brukere de møter som er under risiko ved et influensautbrudd.

– Dette kan blant annet gjelde visse grupper av langtidsledige, langtidssykemeldte, uføre eller personer med nedsatt arbeidsevne.

Handler om klasseforskjeller

Mamelund har forsket på influensa og pandemier i 25 år, og han kjenner feltet veldig godt.

Internasjonal forskning viser at de med lav inntekt og utdanning er de som har mest alvorlige utfall under influensaepidemier og pandemier. De har høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus og dø.

Folk som har høyere utdanning og inntekt, har derimot mindre risiko for sykehusinnleggelse og for å dø når de blir syke.

Internasjonal forskning viser også at det er færre som tar influensavaksinen blant de med lavest utdanning og inntekt. Dekningsgraden øker hvis du har høyere utdanning og inntekt.

– I Norge derimot vet vi egentlig ganske lite om hvem menneskene i risikogruppene er. Det er ikke sett på hvilken sosial status og inntekt disse gruppene har. Vi mangler også studier av sosial ulikhet i vaksinasjonsdekningen.

Han etterlyser også en oversikt over hvor alvorlig ulike sosiale grupper rammes av sesonginfluensa og pandemier.

– Dette handler blant annet om klasseforskjeller, eksponering, sårbarhet, kunnskap om helse og tilgang til og bruk helsetjenester, og vi må finne ut mer om det, sier Mamelund.