Høsten for tre år siden opplevde Berit Knudtzon (92) at bussen bråstoppet da hun skulle gå av. Den kolliderte med en bil.

Det førte til at hun fikk en nakkeslengskade, og formen hennes ble ikke helt som før. Hun orket ikke lenger å være med på forskjellige aktiviteter så ofte som hun tidligere hadde gjort med venninnene sine. Mange ting ble tyngre å gjøre. Turene ute ble færre.

Etter noen vanskelige måneder fikk hun også virus på balansenerven, og det endte med at hun ble pasient for en periode på forskjellige behandlingssteder.

Hun glemmer ikke synet som ventet henne da hun kom hjem til leiligheten sin etter uker med behandling. Der sto en rullator og andre hjelpemidler klar til bruk. Det gjorde at Berit Knudtzon ble fast bestemt på at hun skulle gjøre alt for å slippe å bli en rullatorbruker.

Mange eldre har langvarige smerter

– Alt for mange eldre blir redde for å bevege seg og får en stillesittende livsstil etter for eksempel å ha vært innlagt på sykehus, sier postdoktor og fysioterapeut Sara Cederbom i forskergruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet.

– Derfor er det viktig å få frem at det finnes ingen forskning som sier at det er farlig å bevege seg eller trene til tross for at du lever med langvarig smerte, uansett alder. Smertene blir verre av å bare sitte.

Hun har forsket på hvordan eldre mennesker som lever med kroniske smerter, kan få et mer aktivt og bedre liv. De eldre i studien hennes slet med muskel- og skjelettplager, som er den vanligste smerten. Så mange som halvparten av eldre fra 65 år og eldre rapporterer om ulike typer smerter.

Ny forskning tyder på at eldre med langvarige smerter kan takle hverdagen bedre hvis de får støtte fra fysioterapeut til å endre på rutiner i livet og øke den fysiske aktiviteten. De kan få mindre vondt, og treningen kan gi dem et håp for fremtiden.

Forskeren peker på at de heller burde få et tilbud om å trene og lære seg strategier for å håndtere smerten når de kommer hjem fra sykehuset eller behandlingsinstitusjonen.

– Eldre som er fysisk aktive, kan bo hjemme lenger. De får også færre fall og brudd, og det er lettere for dem å være sosiale og være med på ting.

Hjelpen ga trygghet

For to år siden fikk Berit Knudtzon spørsmål om hun ville bli med i forskningsprosjektet til Sara Cederbom. Svaret hennes var ja.

Cederbom kom hjem til henne en gang i uken, og de gjorde forskjellige øvelser sammen i tre måneder. Målet til Berit Knudtzon var å kunne gå utendørs uten å få så mye smerter i ryggen.

92-åringen husker godt at det var tøft å trene seg opp i begynnelsen.

– Det gjorde jo vondt, men the show must go on, sier hun og ler.

Da var det betryggende med hjelpen som hun fikk av fysioterapeuten, bemerker hun.

– Jeg synes det var godt å få den påminnelsen at Sara innimellom skulle komme. Hun inspirerte meg, og jeg stolte på henne.

– Hun ga meg gnisten og lysten til å trene.

Etter hvert ble turene lengre og lengre uten at hun fikk så vondt i ryggen.

Fikk mindre smerter

Totalt deltok 105 eldre kvinner og menn i alderen 75 år til 101 år i studien til Cederbom. De ble delt inn i en gruppe som fikk behandlingsopplegg i 12 uker hjemme med en fysioterapeut og en kontrollgruppe som kun fikk råd om trening skriftlig og i samtaler.

Treningsopplegget til den første gruppen var forskjellige treningsøvelser, og de jobbet med mestring og bevegelser de var redde for. Øvelsene gikk blant annet ut på å gå i trapper og gå turer til butikken. De fleste trente tre ganger i uken.

Begge gruppene i studien ble mer fysisk aktive. Resultatene viser likevel at gruppen som fikk trening og behandlingsopplegg med en fysioterapeut, fikk mindre smerter sammenlignet med kontrollgruppen. De fikk også bedre fysisk funksjon.

Tre måneder etter avsluttet behandling gjaldt resultatene fortsatt for de fleste deltakerne.

– Til tross for at man er gammel og har levd med smerter lenge, kan man få gode resultater med trening og støtte fra fysioterapeut, konkluderer Cederbom.

– Skrøpelige eldre kan også begynne å trene, men treningen må selvsagt være tilpasset den formen de har.

Hun var selv en av fysioterapeutene som reiste ut til de eldre i studien og forteller at det har gitt henne mye å se hvordan det har hjulpet dem til et bedre liv.

– Det er det som driver meg til å forske på eldre og trening. Jeg ser at små livsstilsendringer gjør en stor forskjell.

Fortsetter med trening

I dag trener Berit Knudtzon fortsatt hjemme på egen hånd, og hun klarer å gå turer ute med staver. Rullatoren står ennå ubrukt i boden i kjelleren. Hun sliter med beinskjørhet og smerter i ryggen, men hun merker at treningen hjelper på plagene.

– Jeg har blitt mye bedre og så har det gitt inspirasjon.

Hun forteller at hun har flere venninner som bor på sykehjem. Der ser hun at de for det meste sitter i godstolen sin, og de orker ikke å komme seg ut. Det synes hun er trist å se.

– Jeg tror det er mange eldre som er forferdelig ensomme.

For henne er det viktig å komme seg ut og være sammen med folk som gir henne energi.

– Når det gjelder hva du velger å bruke livet ditt til, finnes det alltid alternativer. Hvis jeg ikke hadde begynt å trene, hadde jeg nok sittet i rullestol nå, mener hun.

Referanser:

Sara Cederbom mfl.: Effects of a behavioral medicine intervention on pain, health, and behavior among community-dwelling older adults: a randomized controlled trial. Clin Interv Aging, 2019. (Sammendrag) Doi: 10.2147/CIA.S208102.

Sara Cederbom mfl.: The perceptions of older adults living with chronic musculoskeletal pain about participating in an intervention based on a behavioral medicine approach to physical therapy. Physiother Theory Pract, 2019. (Sammendrag). Doi: 10.1080/09593985.2019.1572846.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

Enkle øvelser kan hindre at eldre faller

Pårørende sliter med ensomhet

Slik bør vi møte eldrebølgen