Nesten en halv million voksne nordmenn strever med søvnapné, som fører til pustestopp om natten og at mange derfor er trøtte og utmattet på dagtid. Ifølge norske helsemyndigheter er tallet økende.

Nå skal designer og stipendiat Laila Steen på OsloMet finne ut hvordan behandlingen av denne gruppen kan forbedres.

Søvnapné vil si at svelget klapper sammen under søvn og du slutter å puste. Når du slutter å puste om natten, så sliter hjertet hardt. Hvis ikke sykdommen behandles, kan det på lang sikt føre til høyt blodtrykk, hjertesykdommer, hjerneblødning, slag, diabetes og overvekt.

For Bjørnar Tollefsen (59) fra Bjørkelangen var det vanlig å våkne stuptrøtt og sliten før han for rundt seks år siden fikk diagnosen. Og det var kona hans, Kristine Tollefsen, som oppdaget at han sluttet å puste mens han sov. Noen netter kunne han slutte å puste 20 ganger i timen, viste videre undersøkelser. Ofte varte det i ett til to minutter.

– Disse pustestoppene har gått drastisk ned etter at jeg begynte med behandling, sier Tollefsen.

Hver natt er han nå koblet til en såkalt CPAP-maskin hjemme i sin egen seng, hvor han sover med en maske på nesen og munnen. Mest sannsynlig må han gjøre det resten av livet. Via masken skapes et lufttrykk som holder luftveiene åpne og forhindrer pustestans og snorking.

Sover bedre

Kvaliteten på søvnen har derfor de siste årene blitt mye bedre både for ham og kona. Etter han begynte med behandlingen for søvnapné i 2013 har energinivået blitt helt forandret.

– For meg har det vært en revolusjon, sier Tollefsen.

Han har fått mer overskudd og våkner aldri på natten lenger for å gå på do.

Før kunne han sovne hvor som helst, for eksempel når han satt på med andre i bil. Ofte sovnet han i løpet av noen få sekunder. Jobbmøter kunne være et mareritt og en kamp for å holde seg våken.

Bjørnar Tollefsen forteller at han har snorket så lenge han kan huske, og han tror selv at han kan ha hatt sykdommen helt siden ungdomstiden. Men i femtiårsalderen ble symptomene sterkere og mer plagsomme. Han svettet mye om natten og etter trening kunne han oppleve en enorm kløe. Til slutt orket han ikke å trene aktivt lenger, og han ble sykemeldt fra jobben som lærer på Kjelle videregående skole.

I sine yngre dager har Tollefsen drevet med skiskyting og skiorientering på toppidrettsnivå. De siste årene har han vært supermosjonist, og han løper, går på ski og er med på både Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. Før han fikk diagnosen tenkte han at all treningen kanskje var forklaringen på hvorfor han ofte kunne føle seg så sliten. Da det toppet seg helt bestilte han time hos fastlegen, som gjorde flere undersøkelser. Alt fra depresjon til hormoner ble vurdert, men ikke søvnapné.

Først på en konferanse om søvn ble kona og han oppmerksom på sykdommen. Etter konferansen bestilte Tollefsen en utredning, hvor han endelig fikk diagnosen.

Stresshormoner øker

Ifølge overlege Nils Henrik Holmedahl ved LHL-sykehuset Gardermoen er det viktig at du ber om en utredning hvis du har symptomer på søvnapné. Han har doktorgrad i søvn og behandler pasienter med søvnsykdommer.

I tillegg til pustestans og snorking er de vanligste symptomene på søvnapné dårlig konsentrasjon, vektøkning og nedstemthet. Du kan være ofte oppe for å tisse om natten, og du kan våkne med tørr munn og hodepine om morgenen.

Legen forklarer at lange og hyppige pustestopp gjør at oksygenmetningen synker i blodet, og hjertet må jobbe hardere. Dette bidrar til at blodtrykket og nivået av stresshormoner øker.

Han forteller at i ekstreme tilfeller kan lyden av en som snorker komme opp i 80 desibel. Når man får pustestans så opphører plutselig snorkingen. Da blir det stille i noen sekunder, og så høres det et kraftig gisp – akkurat som om man er i ferd med å bli kvalt.

– Det klassiske er at du ikke oppdager sykdommen selv, men at det er en partner som observerer hva som skjer når du sover, sier han.

– Dessverre er det nok mange som har søvnapné uten å vite det.

Kan være arvelig

Legen forteller at den typiske pasienten med sykdommen er en middelaldrende, overvektig mann som snorker.

– Overvekt har en klar sammenheng med søvnapné, men sykdommen rammer også andre grupper. For noen kan det være arvelig.

Han sier at Bjørnar Tollefsen, som er slank, frisk og veltrent, er et godt eksempel på det.

– Anatomien i hals- og svelgområdet kan blant annet ha en betydning.

– Søvnapné er en diagnose som vi har blitt klar over relativt sent. Mange får dessverre aldri behandling for sykdommen, påpeker Holmedahl.

Han forteller at samliv ryker og at det er psykiske belastninger som følger med en dårlig søvnhelse.

Mange utfordringer

Stipendiat Laila Steen ved Institutt for produktdesign på OsloMet forsker på hvordan dagens tjeneste oppleves for pasienter med søvnapné. I avhandlingen sin retter hun et kritisk blikk på helsevesenet. Hun skal se på hele prosessen – alt fra utredningen til bruk av masken.

Forskningsprosjektet skal gå over fire år, i samarbeid med LHL-sykehuset. Der har de tatt i bruk ny teknologi, som gir dem mulighet til å følge opp pasientene kontinuerlig, og pasientene har tilgang til samme informasjon.

– Jeg skal samarbeide med pasienter gjennom intervjuer og workshops, men også helsepersonell og eventuelt pårørende, for å belyse utfordringer ved dagens tjeneste og komme med løsningsforslag til hva som kan gjøres bedre, sier hun.

– På denne måten kan de være med på å utforme tjenestene selv i tråd med sine behov.

Steen forteller at det er mange utfordringer, blant annet lange ventelister på de fleste store offentlige sykehusene og manglende system på kontroller. Tilbudet varierer fra sykehus til sykehus, så kvaliteten på tjenesten er avhengig av hvor du bor.

Noen pasienter opplever også problemer med pustemaskinen og får klaustrofobi av å ha noe foran ansiktet. Manglende kunnskap om søvnapné hos fastlegene er et annet problem.

– De fleste som rammes av søvnapné, må leve med det hele livet. Da er det viktig at helsetjenesten er godt tilrettelagt for de som trenger den, når de trenger den, sier Steen.

Kunne blitt en sofasliter

Uten behandlingen med pustemaskin tror Bjørnar Tollefsen at livet hans nå ville vært veldig trist.

– Da hadde jeg ikke fungert og ville nok ha ligget mest på sofaen, fastslår han.

– På det verste tenkte jeg på hvor lenge jeg kunne orke å være så trøtt og sliten.

Tollefsen råder derfor alle som har en mistanke om sykdommen, til å ta en test.

– Jeg tror det ville ha spart samfunnet for mange penger og tapte arbeidstimer – og ikke minst flere tapte sosiale liv.