Forskningsrådet bevilger penger til SARS-forskning

Norges forskningsråd har bevilget 250 000 kroner til SARS-forskning ved Veterinærinstituttet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Coronaviruset som relateres til utbrudd av SARS hos mennesker, står ikke nær andre kjente coronavirus, og det er derfor foreløpig usikkert hvor dette viruset kommer fra. En teori går ut på at viruset har sitt opphav blant pattedyr eller fugler, og at menneske kan ha blitt smittet fra disse (zoonose).

Det SARS-relaterte coronaviruset inneholder en arvestoffbit, som Christine Monceyron Jonassen fant for første gang i 1998, i coronavirus hos fugl og hos to andre ubeslektede virusgrupper.

Denne arvestoffbiten er trolig overført mellom de tre virusgruppene ved rekombinasjon. Virusene har tydelig hatt stor nytte av den ervervede arvestoffbiten, for den er bevart nesten uten mutasjoner i meget lang tid i de tre virusgruppene den er påvist i.

Den felles arvestoffbiten har trolig stor betydning for reguleringen av virusenes replikasjon. Forskning er nå igangsatt ved Veterinærinstituttet for å undersøke dens funksjon, og Norges forskningsråd har ansett denne forskningen som så viktig at kr 250 000,- er bevilget etter en ekstraordinær behandling av prosjektsøknaden.

- Veterinærinstituttet vil prioritere denne forskningen høyt og vi er glad for at Forskningsrådet kunne behandle vår søknad så raskt, sier forskningsdirektør Bjørn Næss.

Powered by Labrador CMS