Bedre urinaler uten spyling

Norsk forskning tyder på at det er best å utelate vannet. Urinaler uten vannspyling er billigere å installere og drifte enn tradisjonelle urinaler med spyling. Med riktig renhold er lukta heller ikke vond.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Urinaler uten vannspyling er vesentlig rimeligere å installere, fordi de ikke trenger vanntilkopling, og de forbruker ikke vann til spyling når de er i drift.

- Ved riktig montering og vedlikehold avgir de heller ikke mer lukt enn vanlige vannspylte urinaler. Man unngår også problemet med avleiringer og forsteininger i avløpsrørene.

Det sier professor Oddbjørn Sjøvold ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for ingeniørutdanning, som har undersøkt hva som er den beste metoden for renhold av spylefrie urinaler.

Spylefritt urinal i Taj Mahal

"Selv i Taj Mahal i India er det nå installert vannfrie urinaler."

De miljøvennlige spylefrie urinalene er allerede svært populære mange steder i verden.

Du finner dem blant annet i Taj Mahal i India, på fasjonable hoteller og ved mange amerikanske universiteter. Nå begynner Norge å komme etter.

Det norske firmaet Intra lanserte for to år siden et spylefritt urinal i rustfritt stål, og håper å eksportere dem - blant annet til land eller regioner der vann er mangelvare, for eksempel Midtøsten.

Renhold avgjørende

I urinalet som ble lansert for to år siden skulle silikonmembran i bunnen lukke til avløpet når urinalet ikke var i bruk, og dermed forhindre vond lukt på toalettet.

"Spylefrie urinaler avgir ikke mer lukt enn vanlige urinaler, mener professor Oddbjørn Sjøvold."

Men alle luktproblemene var likevel ikke løst, og produsenten innså at de ikke hadde tenkt nok gjennom renholdsproblematikken.

Derfor kom det i stand et samarbeid mellom produsenten (trøndelagsbedriften Intra), ISS Facility Services og professor Sjøvold.

Formålet var å studere den daglige driften og renhold av urinalet mer inngående, og tester med ulike typer rengjøringsmidler ble gjennomført.

Test av lukt og lukking

Urinalene ble testet for lukt av et testpanel på åtte personer og det ble kontrollert hvor mye avleiringer som hadde satt seg fast i og på membranen.

Membranen har samme funksjonen som en vannlås i urinal med vannspyling, og det er avgjørende at den lukker tett til slik at det ikke siver kloakkgass opp fra avløpet og gir vondt lukt.

- Det er Intra som har gjort hoveddelen av jobben med testene. Jeg har strukturert forsøkene og gitt beskjed til Intra når noe måtte endres i testopplegget.

- Konklusjonene har vi jobbet oss fram til i samarbeid, sier Sjøvold.

Høgskolelektor Mari Mehlen ved Avd. IU har stått for den statistiske bearbeiding av tallmaterialet fra testene.

Spylefritt samlet sett best

"Eksempel på vannfrie urinaler i rustfritt stål."

- Resultatene viste at rengjøring ved hjelp av sure og basiske midler brukt etter hverandre, ga det beste resultatet både med tanke på lukt og avleiring på membran.

- Det overrasket meg ikke ut fra tidligere erfaring med denne kombinasjonen av rengjøringsmidler.

- Det vi imidlertid ikke hadde kunnet forutsi, var at lukten fra de spylefrie urinalene skulle være like bra som fra vannspylte urinaler når disse også ble rengjort med sure og basiske midler, sier Sjøvold.

Det beste resultatet for lukt isolert sett går imidlertid til vanlig vannspylt urinal rengjort bare med vann, selv om forskjellene ikke er store.

- Men her er det viktig å ta i betraktning de mye lavere installasjons- og driftskostnadene ved spylefrie urinaler, og også at man unngår avleiringer og forsteininger i avløpsrørene.

- Samlet sett er derfor spylefrie urinaler klart å foretrekke, argumenterer Sjøvold.

Til Midtøsten?

Professoren tror ikke at det blir for komplisert å bruke to typer rengjøringsmidler i det daglige renholdet.

- Nei, det tror jeg går greit. Det som er viktig er å ikke bruke sure og basiske midler samtidig. Man må børste med for eksempel surt middel først, skylle, børste med basisk middel, og så skylle igjen.

- Man må veksle mellom midlene, ikke blande dem, det er nøkkelen, forklarer han.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS