Store slott med vakre parker. Maskepartyer. Hundrevis av dekorasjonslys og enorme fyrverkerier.

En skikkelig 1700-tallsfest i Sverige hadde ekstra av alt.

Mange forbinder 1700-tallet med kongen Gustav III som levde fra 1746 til 1792.

Han har gitt navn til to ting: Den gustavianske tiden og den gustavianske stilen. Sistnevnte er den mest kjente stilarten innenfor svensk arkitektur og møbelkunst.

Den innebar at man søkte seg tilbake til antikkens enklere idealer. Folk var lei av rokokkoens snirkler og kruseduller. 

Hvitt ble den mest populære fargen.

les også

Slik kunne en norsk versjon av TV-serien Bridgerton sett ut

Flere fikk være med på fest

– Festkulturen ble mer offentlig under den gustavianske tiden. Flere fikk delta. Plutselig var ikke festene bare for adelen, forteller kunstviteren Christopher Landstedt i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Landstedt har i en doktorgradsavhandling sett på noe han mener har vært usynlig i kunstforskningen fram til nå: 1700-tallets overdådige fester.

Forskeren har lett både i dagbøker, brev og offisielle dokumenter. Her han funnet mange fortellinger om festene. Landstedt ble slått av hvor viktig det var å dokumentere hva som foregikk på festene. 

Festenes forseggjorte dekorasjoner var ofte lagd i materialet pappmasjé. Av dette finnes dessverre lite bevart.

Skjulte motiver lå bak festene

Men festkulturen i Sverige på 1700-tallet handlet ikke bare om å ha det gøy – det lå også skjulte motiver bak den intense festingen.

Festene kunne for eksempel brukes til å skape oppslutning om politikk. De kunne også brukes til å forme allianser mellom kongen og borgerne.

For eksempel ønsket Gustav III å bygge motstand mot de truende tankene om revolusjon som kom sildrene inn i Sverige fra Frankrike.

Et viktig sted for 1700-tallets fester i Stockholm var Kungsträdgården.

Åpnet for folket

Parken som fortsatt finnes i Stockholm sentrum, var først forbeholdt hoffet. Men 1700-tallet var en ny tid og festene i Sveriges hovedstad ble åpnet for folket. Det samme skjedde andre steder.

– Hoffet holdt ofte maskerader i anledning en kongelig navnedag eller bursdag. Først ble disse holdt i Rikssalen på Stockholms slott. Men da det ble åpnet et populært festlokale i Stockholms Börsbyggnad, var publikum fra borgerskapet også velkommen.

– Slik ble borgerskapet en ny og viktig aktør på Stockholms festscene, forteller Christopher Landstedt.

Festene ble holdt både innendørs og utendørs. Påvirkningen til hvordan det skulle foregå kom hovedsakelig fra Frankrike, England og Preussen, men også fra nabolandet Danmark.

Parkene ble laget for festing

Landstedt forteller at parkene hvor det ble holdt fester på 1700-tallet, så helt annerledes ut enn parker gjør i dag. 

Forsvunnet er datidens lange alléganger gjennom parkene. Borte er også flere litt hemmelige steder. De mange grusgangene vi finner i det vi tenker på som gamle parker i dag, er rester etter noe som kom først på 1800-tallet.

Parkene på 1700-tallet var anlagt for festing. Her skulle folk mingle.

– Festenes parker var bygd for at folk kunne spasere og samtale, sier Landstedt.

Parkene hadde også serveringstribuner og plass til orkestre. Snekkere hadde bygd provisoriske paviljonger.

Fantastisk fyrverkeri

Avanserte lysinstallasjoner og omfattende belysning hørte med på 1700-tallet.

Under festene kunne lyssettingen framheve bygningenes fasader eller spesielle miljøer ute i hagene. 

Fantastiske fyrverkerier lagde mønstre og figurer på himmelen.

– Vi kan kalle 1700-tallets avanserte uttrykksformer for «kunstverk», mener Christopher Landstedt.

Siden Sverige på denne tiden manglet et eget laug for maskemakere, var importen av nye og brukte masker til Sverige omfattende.

Kunstviteren forteller at forkledningene folk gikk i under maskeradene, handlet mer om å fremheve personens karakter enn om å skjule vedkommende.

Teatrene vokser fram

Landstedt peker også på hvordan teatrene på denne tiden ble en viktig institusjon for å spre festkultur over hele Sverige. 

Kunnskap om scenografi og rekvisitter ble vanligere. «Multikunstnere» reiste rundt omkring i landet.

Kong Gustav III sitt engasjement for å spre karnevalskulturen var viden kjent.

– Folk ønsket å vende tilbake til karnevalene som hadde forsvunnet med den protestantiske reformasjonen, sier Landstedt.

Selv ble Gustav III skutt under en av de mange maskeradene han arrangerte. I svensk historie er dette kjent som Attentatet i Operaen 29. mars 1792.

Men karnevalskulturen i Sverige døde ikke med kongen.

– Etter hans død fortsatte det. Kanskje ikke like intenst. Men festkulturen var så etablert at andre aktører kunne ta over, forteller Christopher Landstedt.

Tok i bruk offentlige steder

Den svenske kunstforskeren mener at vi i dag kan ha litt å lære av 1700-tallets festkultur:

– Stedene våre for festligheter har i dag mye mer faste former. Av 1700-tallet kan vi lære noe om hvordan vi midlertidig utformer steder og miljøer.

På 1700-tallet tok man gjerne i bruk ulike offentlige steder til å vise teater. Eller til å arrangere slikt som ridning. 

I dag er vi flyttet nesten alt slikt inn på faste steder. Teater viser i teatersaler og hester har vi på egne arenaer. 

All moro i dag foregår isolert, på dertil egnede steder og bare ved visse anledninger.

Referanse:

Christopher Landstedt: Fester, platser och visuell kultur i Stockholm under den gustavianska epoken, doktorgradsavhandling ved Stockholms universitet, mars 2023.

Les også

Folk på 1600-tallet fryktet krigen, døden og jordens undergang, avslører visebok

les også

Forskere har undersøkt knoklene til engelske barnearbeidere fra midten av 1800-tallet