Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Disse sauene beiter godt i blåbærlyngen i en bjørkeskog, i Mestervik i Balsfjord.
Disse sauene beiter godt i blåbærlyngen i en bjørkeskog, i Mestervik i Balsfjord.

Vis sauen vei til den feteste utmarka

Sau og andre beitedyr finner som regel beste beitet uten kart og kompass. Et vegetasjonskart gir eierne av husdyra enda bedre oversikt over de feteste utmarksbeitene.

Publisert

– I dag er det ikke nok beitedyr i utmarka til å holde alt areal i god beitehevd. Derfor er det viktig å prioritere hvilke områder det skal satses på, sier senioringeniør Finn-Arne Haugen i NIBIO.

Instituttet kartlegger hvert år rundt 500 kvadratkilometer utmark. Hittil er ti prosent av utmarka i Norge kartlagt.

– En del arealer holdes fortsatt i hevd, men svært mange steder er det dessverre slik at den aktuelle beitekvaliteten går ned fordi beitetrykket er for lågt, sier Haugen.

Da starter prosessen med gjengroing, der planter med liten beiteverdi, skog og kratt overtar. I første fase vil urter og bregner komme inn og skygge ut graset på den beste marka.

– Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer Finn-Arne Haugen.

Her er Finn-Arne Haugen i feltarbeid med utstyr for kartlegging av vegetasjon.
Her er Finn-Arne Haugen i feltarbeid med utstyr for kartlegging av vegetasjon.

Gammel metode

Vegetasjonskartlegging foregår ved feltarbeid. Det viktigste verktøyet er verken satellitt eller drone, men et gammelt, enkelt og driftssikkert instrument. Nemlig et brett hvor en setter sammen to flybilder og bruker spesielle briller, et stereoskop, som gir en tredimensjonal effekt.

– Ja, det er samme type briller og metode som er brukt i nærmere 50 år, ler Haugen.

Eksempel på beitekart.
Eksempel på beitekart.

Ute i felt bestemmer forskerne vegetasjonstypene og tegner disse inn på flybildet. Det ferdige kartet blir dermed en mosaikk av hele 45 ulike vegetasjonstyper. Det beskriver plantedekket i et område, og er det nærmeste en kommer et økologisk kart.

Kartet kan brukes til flere formål, for eksempel dokumentasjon i forbindelse med utbygging eller andre inngrep, registrering av endringer eller vurdering og dokumentasjon av beiter.

– Formålet har variert, men i dag er kartlegging av beitekvalitet det viktigste, sier Finn-Arne Haugen.

– Utnytting av beiteressursene har stor betydning for tilveksten på dyra, sier Finn-Arne Haugen.
– Utnytting av beiteressursene har stor betydning for tilveksten på dyra, sier Finn-Arne Haugen.

Beite som ressurs

Kultivert engbjørkeskog er av de mest produktive vegetasjonstypene og finnes på næringsrikt jordsmonn som ofte har frisk fuktighet. Dette er et svært godt beite.
Kultivert engbjørkeskog er av de mest produktive vegetasjonstypene og finnes på næringsrikt jordsmonn som ofte har frisk fuktighet. Dette er et svært godt beite.

Utnytting av beiteressursene handler ikke bare om å ta vare på kulturlandskapet og opprettholde beitekvaliteten. Det har også stor betydning for tilveksten på dyra.

– Et lam som beiter i et godt beiteområde kan ha en gjennomsnittlig tilvekst på 300-350 gram per dag. På dårligere beiter kan tilveksten være betydelig lavere. God utnyttelse av utmarksbeitet kan dermed ha direkte betydning for økonomien i drifta, poengterer Finn-Arne Haugen.

Flere faktorer bestemmer utmarka sin kvalitet som fôr til dyra. Både mengden beiteplanter, plantenes næringsverdi og hvor mye av plantematerialet dyra tar opp og kan nyttiggjøre seg.

Flere dyreslag på beite betyr at beitet blir best utnyttet. Flere på beite er også det beste for kultivering av vegetasjonen. Storfe er best egnet til å kultivere areal med høge urter og bregner, mens sauen er mer den som vedlikeholder og hindrer disse artene å komme inn igjen.

At geit er den beste krattrydderen er velkjent, men sau beiter gjerne lauv fra unge planter av bjørk og vier, særlig på forsommeren, og er dermed viktig for å hindre gjenveksten av skog og kratt.

Se video om kartlegging av beite

Beitekart er et godt hjelpemiddel for å velge de beste beitene i utmarka. NIBIO har lang tradisjon for å kartlegge vegetasjon i utmark. Her skal forskere ut for å se hvilke planter og typer vegetasjon som hører til de ulike beitekvalitetene. (Video: NIBIO)

Kart over beite og vegetasjon

I NIBIO sitt system for vegetasjonskartlegging er det definert 45 ulike vegetasjonstyper og 9 andre arealtyper. Det viser også andre egenskaper ved vegetasjonen, som dekning av gras, lav og kratt.

Etter feltarbeidet blir flybildene scannet og vegetasjonsgrenser og signaturer digitalisert til digitale kart. Beitekvalitet blir et eget karttema.

Vegetasjonskart og beitekart er å finne på kartportalen kilden.nibio.no

NIBIO har også en nettside som forklarer mer om vegetasjonskart.