Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Kvinnelige småbrukere som blir utstyrt med tilsvarende kunnskap og støttesystemer som menn, kan bidra til økt bærekraft i landbruket, større avkastning og bedre mat- og matvaresikkerhet. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Kvinnelige småbrukere som blir utstyrt med tilsvarende kunnskap og støttesystemer som menn, kan bidra til økt bærekraft i landbruket, større avkastning og bedre mat- og matvaresikkerhet. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Kvinnelige småbrukere skal opp og frem

Forskning bidrar til å styrke kvinnelige småbrukeres posisjon i India og flere afrikanske land.

Publisert

To NIBIO-prosjekter skal styrke kvinnelige småbrukeres posisjon i India og flere afrikanske land. Forskerne mener at om kvinner blir utstyrt med tilsvarende kunnskap og støttesystemer som menn, så kan det føre til et mer lønnsomt og klimasmart landbruk. Det kan også øke sikkerheten for mat og ernæring i store deler av verden.

I dag produserer småbrukere rundt 80 prosent av maten som konsumeres i Asia og Afrika sør for Sahara. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er rundt halvparten av småbrukerne i disse landene kvinner.

Kvinnelige småbrukerne møter mer motstand enn sine mannlige kolleger. De er er mer påvirket av fattigdom og sult. Det er ofte forventet at kvinnene skal bidra med ulønnet gårdsarbeid. I tillegg bærer de byrden av reproduksjon og har omsorgsansvaret både i familien og lokalsamfunnet.

I mange land nektes kvinner eierskap til landområder og tilgang til markedet. De utelates fra viktige beslutninger. De har dårligere tilgang til utdanning og helsetjenester enn det menn har.

– Å styrke kvinner i landbruket er svært viktig med tanke på småbrukernes evne til å tilpasse virksomheten sin til et endret klima, og ikke minst for å øke mat- og matvaresikkerheten i store deler av verden, sier Udaya Sekhar Nagothu, seniorforsker og direktør for Senter for internasjonal utvikling ved NIBIO.

FN har tro på slik satsing. Avkastningen fra småbruk kan øke med 20-30 prosent. 100-150 millioner mennesker kan bli løftet ut av sult – om man klarer å nulle ut kjønnsforskjellene blant småbrukere.

Kjønnsbalanse i uttesting av ny teknologi

Sekhar koordinerer flere internasjonale samarbeidsprosjekter for å styrke likestilling blant småbrukere. To av disse, Resilience og InnovAfrica, pågår i henholdsvis India og seks afrikanske land sør for Sahara.

– Vi involverer både menn og kvinner i selve prosjektarbeidet slik at vi får begges perspektiv på hva som fungerer og ikke fungerer. Blant annet er det like mange kvinner og menn involvert i arbeidet med å teste ut den nye landbruksteknologien vi utvikler, forteller Sekhar.

– Tiltak som styrker posisjonen til kvinnelige småbrukere vil forhåpentligvis ha mye å si for mat- og ernæringssikkerheten i områdene vi opererer i, og bidra til at flere driver småbrukene sine på en mer klimasmart måte, legger han til.

Kulturelle verdier virker mot kvinner i landbruket

Til tross for flere tiår med likestillingsarbeid viser analyser fra InnovAfrica-prosjektet at det er snakk om flere faktorer som gjør det vanskeligere å være kvinne enn mann i landbruket.

Akkurat hvordan det står til, varierer. I enkelte av landene har kvinnelige småbrukere faktisk større beslutningsmyndighet enn mennene når det gjelder gårdsdriften. I andre land igjen, er det hovedsakelig menn som sitter i førersetet hva angår viktige beslutninger for småbruket og produksjonen.

Sekhar påpeker at selv i land der likestillingsprinsipper står nedskrevet i lover og regler på overordnet nivå, viser det seg at småbrukerne er langt fra likestilt i praksis.

– Mye av dette skyldes kulturelle verdier som diskriminerer kvinner. Kvinnelige småbrukere får rett og slett ikke tilstrekkelig tilgang til og opplæring i arbeidsbesparende teknologi og tjenester, for ikke å snakke om landområder og nødvendige lån for å anskaffe det som trengs, forteller han.

– Kvinnelige småbrukere har i tillegg gjerne fysisk tunge arbeidsoppgaver. Det er definitivt et behov for en mer rettferdig arbeidsfordeling mellom menn og kvinner i disse landene. I tillegg må kvinnelige småbrukere få tilgang til og opplæring i teknologi som er mindre fysisk krevende, legger han til.

Likestilling må forankres i nasjonal politikk

Å endre på kulturelle verdier er ikke enkelt. Likestilling mellom småbrukere av ulike kjønn krever tiltak i flere ledd.

– For det første må det endringer til i eventuelle lov- og regelverk som diskriminerer kvinner, for eksempel lover som hindrer kvinner i å eie landområder, sier Sekhar.

Han mener det er svært viktig at kvinner inkluderes og både krever og får en likestilt posisjon som sine mannlige motstykker. Dette gjelder ikke bare for småbrukere, men også oppover i systemet. Kvinner må i større grad ansettes som ledere på høyere nivå i landbruket.

– Likestilling må rett og slett være en integrert del av lovgivningen, og prinsippet må følges opp og implementeres av institusjoner og organisasjoner i alle ledd fra nasjonalt til helt lokalt nivå, påpeker han.

En anbefaling fra InnovAfrica-prosjektet er å styrke kvinnelige småbrukere på individnivå. Den kenyanske kvinnen på dette bildet, Ruth, opplever stor suksess med produksjon av bracharia gras. (Foto: Marte Lund Edvartsen)
En anbefaling fra InnovAfrica-prosjektet er å styrke kvinnelige småbrukere på individnivå. Den kenyanske kvinnen på dette bildet, Ruth, opplever stor suksess med produksjon av bracharia gras. (Foto: Marte Lund Edvartsen)

Sentrale anbefalinger for integrering av kjønn

Ved å jobbe aktivt med å styrke kvinners rolle i landbruket, er håpet at de viktigste anbefalingene fra InnovAfrica og Resilience knyttet til kjønn og likestilling blir anerkjent av beslutningstakere og lovgivende organer, og nedover i de respektive lokalsamfunnene og husholdningene.

– Målet er at småbrukere av begge kjønn får samme tilgang til og opplæring i arbeidssparende og innovativ teknologi. Dette fordrer en mer rettferdig arbeidsfordeling mellom kjønnene enn det som er tilfellet flere steder nå, i tillegg til at en del nødvendige og muliggjørende tiltak må settes inn, sier Sekhar og nevner etablering av barnehager som et eksempel.

Forskeren påpeker at det også er viktig at kvinner faktisk oppmuntres til å delta i landsbygrupperinger som foretar beslutninger knyttet til småbrukenes økonomi og produksjon. For at dette skal skje, må ideen om at også kvinner kan være gode ledere anerkjennes i den enkelte husholdning og på lokalt og nasjonalt nivå.

– Å styrke kvinners posisjon i landbruket er et felles ansvar. Aktiv deltakelse av kvinner i alle ledd i landbruket er helt nødvendig for å øke klimatilpasningsevnen til småbrukere i store deler av verden. Kvinners betydning må anerkjennes, og de må være delaktige og inkludert skal vi lykkes med å oppnå økt mat- og ernæringssikkerhet for en stadig økende global befolkning, sier han.

Fakta om prosjektene

Prosjektet Resilience er finansiert av Utenriksdepartementet gjennom den norske ambassaden i New Delhi, India. Målet er å forbedre jordbruksproduktivitet, tilpasningsevne og levekårene til småbrukere i lys av klimatiske og økonomiske endringer.

Det foregår i delstatene Odisha og Assam øst og nordøst i India. I fire distrikter blir utvalgt teknologi for klimasmart landbruk demonstrert, testet og oppskalert i samarbeid med bønder og andre interessenter.

Prosjektet InnovAfrica er et EU Horizon2020-finansiert forskningsprosjekt. Målet er å forbedre mat- og ernæringssikkerheten i Afrika ved å integrere bærekraftige jordbruksintensiveringssystemer og innovative institusjonelle tilnærminger med rådgivningstjenester. Forskningen pågår i Etiopia, Kenya, Malawi, Rwanda, Tanzania og Sør-Afrika, i 12 pilotområder som dekker ulike landbruksøkologiske soner. Målet er å teste, integrere og spre kunnskap om ulike bærekraftige og klimasmarte måter å drive småbruk på.