Luftig og grønt for lam fra Lofoten

Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lam.

Publisert
Per K. Bjørklund undersøker vegetasjonen ved Uttakleiv i Vestvågøy kommune. Ved hjelp av stereobriller tegner beitekartleggerne inn mosaikken i plantesamfunnene inn på flybildet av området som kartlegges. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Per K. Bjørklund undersøker vegetasjonen ved Uttakleiv i Vestvågøy kommune. Ved hjelp av stereobriller tegner beitekartleggerne inn mosaikken i plantesamfunnene inn på flybildet av området som kartlegges. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Vegetasjonskart:

Et vegetasjonskart viser mosaikken av vegetasjonstyper i et område. Tar man utgangspunkt i at vegetasjonstypene speiler veksemiljøet, blir kartet en oversikt over variasjonen av flere miljøfaktorer som næring og vann i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning.

Vi kan også knytte en rekke egenskaper til vegetasjonstypene med hensyn til ressursutnyttelse og arealbruk. Slik blir vegetasjonkartet et allsidig informasjonsgrunnlag og det nærmeste vi har kommet et økologisk kartverk.

Svimlende, grønnbratte fjell og hvite strender, havfisket, vikingkulturen og øygruppas lange kulturhistorie trekker turistene til Lofoten. Noen, vaglet rundt utebordene langs bryggekanten i Svolvær, nyter den varmende sommersolen i lag med en lokal kremet fiskesuppe og et glass hvitvin.

Andre besøker vikingmuseet på Borg, mens andre igjen er på surfekurs i bølgene på Unstad.

I århundrer har mennesker og dyr befolket flatene og fjellsidene rundt surfecampen, og gode beiter har fått utvikle seg gjennom lang tids bruk.

I markedsføringen av merkevaren Lofotlam fremheves nettopp de gode beitene.

Nå ønsker kommunen og Norsk landbruksrådgivning Lofoten, der daglig leder for Lofotlam også jobber, å kartlegge vegetasjonen og dokumentere kvaliteten på disse utmarksbeitene på yttersida av Vestvågøya.

Beite med lang historie

Overingeniør Finn-Arne Haugen og rådgiver Per K. Bjørklund fra Norsk institutt for skog og landskap i Tromsø har tilbragt to uker i de bratte fjellsidene rundt Unstad, Eggum og Utakleiv, for å kartlegge sammensetningen og kvaliteten på plantene i utmarksbeitene.

Til sammen skal vel 40 kvadratkilometer utmarksbeiter kartlegges, men bare etter få dagers kartlegging, mente forskerne å kunne se at utmarksbeitene vest i Lofoten  har spesielle kvaliteter.

- Ja, bare etter første uken var det tydelig at dette er beiter med høy kvalitet, og med prosentandel av de beste beitene som er langt ut over det vanlige, forteller Finn-Arne Haugen, til daglig regionleder ved Skog og landskaps kontor i Tromsø.

- Store areal med gode beiter er ikke uvanlig i Nord-Norge, det har vi sett ved kartlegginger forskjellige steder både i Nordland, Troms og Finnmark. Lofoten skiller seg likevel ut fordi en så stor del av vegetasjon er sterkt kultivert gjennom lang tids beiting, noe som gir høyt innhold av grasarter som er gunstige beiteplanter. 

Det har vært bosetning i Lofoten i flere tusen år, og det har vært drevet med dyrehold og beitebruk i flerfoldige generasjoner.

- Husdyrbeite holder busker, kratt og trær nede og det er nettopp det som både skaper og opprettholder det karakteristiske lofot-landskapet med de grønne liene. De typiske terrassene etter dyretråkk som vi ser oppover liene viser også at her har det gått dyr på beite i lang, lang tid.

- Naturen har innrettet seg slik at beiting, tråkk og gjødsling fra dyra forbedrer beitekvalitetene. Det er et samspill mellom plantene og beitedyrene, sier Haugen.

Grønt, hvitt og blått - beitene i Lofoten med utsikt ut over storhavet. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Grønt, hvitt og blått - beitene i Lofoten med utsikt ut over storhavet. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Vegetasjonskart

- Vi er interessert i å vite mest mulig om mulighetene utmarka gir når det gjelder landbruk.

- Vi ønsker å få litt mer erfaring med denne typen kartlegging og se hvilken nytte vi kan ha av slike vegetasjonskart, forteller rådgiver Gustav A. Karlsen i Norsk landbruksrådgivning Lofoten.

I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Lofoten har Vestvågøy kommune kommet fram til at vegetasjonskartleggingen av Lofotens ytterside vil være et godt verktøy for å få til en helhetlig utvikling av området.

Karlsen er også daglig leder i lammekjøttprodusenten Lofotlam SA, som kan tjene på å kunne dokumentere at beitene her har høy kvalitet.

Rom for mange beitende dyr

Vegetasjonskartene kan brukes på flere områder. Kartene kan blant annet benyttes i kommunens arealplanlegging, men også som dokumentasjon på hvor stort potensial utmarka har når det gjelder beitebruk.

Slike kart gir en visuell oversikt over hvilke plantetyper eller plantesamfunn som befinner seg hvor, men bak kartene ligger det statistisk informasjon som kan benyttes til å beregne hvor mange dyr som kan slippes ut på beite i et bestemt område, ifølge beitegransker Finn-Arne Haugen ved Skog og landskap.

- Om beiteforholdene er gode så er det fullt mulig å øke antallet beitedyr uten at det går ut over områdets bærekraft.

- Det er ikke uvanlig at dyretallet kan dobles eller tredobles, men om dette også gjelder denne delen av Vestvågøy vil kartlegginga vise, forteller Haugen, som har kartlagt nordnorsk vegetasjon i over 10 år.

Beitegransker Finn-Arne Haugen sjekker terrenget på flybildet. Her fra beitevollene over Unstad camping på Vestvågøy. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Beitegransker Finn-Arne Haugen sjekker terrenget på flybildet. Her fra beitevollene over Unstad camping på Vestvågøy. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Beitegranskerne benytter en kombinasjon av flere ulike disipliner for å gi et bilde av beitekvaliteten til et område.

- Det er berggrunn og løsmasser, terrenghelning, vanntilgang, lokalklimaet, i tillegg til mennesker og dyrs påvirkning, som først og fremst bestemmer hvilke planter som kan vokse hvor, forklarer Haugen.

Basert på feltbefaring lager beitegranskerne først en oversikt over de ulike plantesamfunnene som de tegner inn på flybilder. Dette digitaliseres og arealet av de ulike plantesamfunnene i et område kan dermed tallfestes. Det er dette som brukes til å vurdere kvaliteten på beitet.

Siden starten på 1970-tallet er over 20 000 kvadratkilometer av Norges utmark kartlagt og åpent tilgjengelig på internett.

- Vegetasjonskartene viser mosaikken av vegetasjonstypene i et område, og ved å utnytte kunnskapen plantene gir om vokseforhold, blir vegetasjonskartene det nærmeste vi har kommet et økologisk kartverk.

Forsker på lammesmak

Rådgiver Gustav A. Karlsen i Norsk landbruksrådgivning Lofoten er engasjert i arbeidet med utviklingen av landbruket i Lofoten og Vestvågøy kommune. Han er også daglig leder i Lofotlam SA. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Rådgiver Gustav A. Karlsen i Norsk landbruksrådgivning Lofoten er engasjert i arbeidet med utviklingen av landbruket i Lofoten og Vestvågøy kommune. Han er også daglig leder i Lofotlam SA. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

For bedriften Lofotlam SA vil dokumentasjon av beitekvaliteten kunne brukes som en del av markedsføringen av lammekjøttet.

- For oss i Lofotlam er det av stor betydning å kunne dokumentere at lammene faktisk har tilgang på gode, næringsrike beiter. Nettopp kvaliteten på plantene i utmarka fremheves når lammekjøtt markedsføres i butikkene, forklarer Gustav A. Karlsen, daglig leder i Lofotlam SA.

I samarbeid med forsker Vibeke Lind ved Bioforsk Tjøtta og prosjektet «Lamb meat – a taste of coast or mountain» har Lofotlam dessuten mottatt støtte til å undersøke nærmere hvordan beiteforholdene påvirker smaken på lammekjøttet.

- Vi håper at forskningen skal fortelle oss mer om hvordan de unike beiteforholdene i Lofoten påvirker smaken på lammekjøttet. Jeg er overbevist om at dyrene og smaken på Lofotlam er et resultat av det de spiser, sier Karlsen.

- Når lammene beiter i de grønne liene går de helt fra toppen rett under snøen som nettopp har smeltet og helt ned i fjæra der de slikker på den salte tangen og taren. Dette tror vi er med på å gi lammekjøttet fra Lofoten den unike smaken, fortsetter Karlsen, som framover skal levere lammekjøtt til Rema 1000-kjeden.

- Vi har forpliktet oss til å levere 5 500 dyr hver høst, og dette antallet økes med 200 dyr hvert år de neste årene. Samtidig skal 1 500 dyr selges lokalt i Lofoten, forteller Karlsen.

Vegetasjonskartleggerne studerer terrenget og vegetasjonen ved hjelp av kikkert og flykart og stereobriller for å få best mulig oversikt over beiteområdene. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)
Vegetasjonskartleggerne studerer terrenget og vegetasjonen ved hjelp av kikkert og flykart og stereobriller for å få best mulig oversikt over beiteområdene. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Krevende kartlegging i bratt terreng

For beitekartlegger Finn-Arne Haugen fra Skog og landskap er det utfordrende, men likevel moro å være med på kartleggingen av lofot-beitene.

- Dette er kanskje et av de aller flotteste områdene jeg har kartlagt. Flotte, høye bratte fjell, sandstrender og åpent hav. Det er klart det gjør inntrykk. I tillegg er det morsomt å kartlegge beiter av høg kvalitet, avslutter Haugen.