I Norge skal alle husdyr bedøves før avlivning. Tidligere brukte man gjerne elektrisk bedøving. I dag blir 83 prosent av grisene bedøvet med karbondioksid (CO2). Utført på riktig måte kan det gi en mer "human" slakting.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forbrukerne stiller i dag ikke bare krav til god kjøttkvalitet, stadig flere ønsker garantier for at dyret de spiser ble behandlet på best mulig måte, fra fødsel til slakting. På forbrukerundersøkelser innenfor EU tillegges dyrevelferd stadig mer vekt.
I Norge er de praktiske og etiske sidene ved slakting regulert av Forskrift om dyrevern i slakterier. Her kreves blant annet at dyret skal bedøves før avliving.
På norske slakteri blir tre metoder brukt til bedøvning: boltepistol, elektrisk strøm eller karbondioksid (CO2). Bedøvningen skal gjøre slik at dyret ikke blir stresset eller kjenner smerte under selve slaktingen. Det blir også en sikrere avliving da dyret er stille, både med hensyn til dyrevern og arbeiderbeskyttelse.
Elektrisk bedøvning har vært den mest brukte bedøvingsmetoden for gris i store deler av verden. I Skandinavia og enkelte andre land er imidlertid nå karbondioksid (CO2) den dominerende bedøvingsmetoden, og den samme utviklingen skjer i flere andre land.
Vonne Lund forsker på dyrevelferd.
- Bedøving av gris med CO2-gass har flere fordeler ut fra dyrevelferdsmessige vurderinger. Men det forutsetter både egnede lokaler og systemer for håndtering av dyrene som bygger på dyrenes naturlige adferd.
I tillegg er riktig teknologi og god kunnskap om metoden hos personalet i slakteriet nødvendig, sier forsker Vonne Lund ved Veterinærinstituttet. Hun har nylig lagt siste hånd på en rapport som diskuterer forskjellige sider ved CO2-bedøvning av gris.
Utnytter flokkinstinktet En ideell bedøvingsmetode før slakting gir øyeblikkelig tap av bevissthet. Det er et krav at dyrene skal holde seg bevisstløse til de dør av oksygenmangel som følge av hjertestans eller blodtap etter stikking.
- Ved CO2-bedøvning blir dyret ikke umiddelbart bedøvet. Gassen er ubehagelig å puste inn, og det er blitt rettet kritikk mot metoden ut fra at den ikke ivaretar kravet om god dyrevelferd ved slakting. De siste tiårene er det utført forskning for å studere de dyrevernsmessige effektene av karbondioksidbedøvning, forteller Lund.
Utfordringen med enhver form for bedøvning er at den skal kunne gjennomføres med minst mulig stress av dyrene. Da må man ta hensyn til at griser har et sterkt flokkinstinkt. De bør ikke håndteres enkeltvis og heller ikke settes fast i forbindelse med bedøvingen. Utformingen av de nye CO2-anleggene bygger på grisens naturlige adferd, slik at tre til sju dyr kan bedøves om gangen uten å holdes fast.
Sertifisering og kunnskap - Ved bruk av høye gasskonsentrasjoner og tilstrekkelig eksponeringstid skal alle dyr normalt bli godt bedøvet, sier Lund.
For kort oppholdstid i gassen kan være et problem i enkelte anlegg og kan føre til at grisene ikke blir tilstrekkelig bedøvet. Minimumskravet i norske forskrifter - 60 sekunder - er i praksis ofte for lite. Man må være påpasselig med at tiden er tilstrekkelig i forhold til hvor lang tid det tar før stikking og avbløding.
- Stor individuell variasjon dyrene imellom, mulig teknisk svikt i anlegget og noe så enkelte som trekk, gjør at løpende overvåking er nødvendig. Det er også meget viktig at operatøren har nødvendige kunnskaper for å kunne avgjøre bedøvelseskvaliteten.
- Det bør innføres et sertifiseringssystem for dokumentasjon av personalets kompetanse og anleggets funksjon i forhold til at dyrevelferden blir ivaretatt, sier Lund.
Religiøs slakting Islam og jødedommen stiller krav til at slakting skal skje av dyr som er i full bevissthet. Men i Norge gjelder de samme reglene for religiøs slakting som for all annen slakting, forteller Lund. Dyret skal bedøves før stikking, og blod tappes mens det er bedøvet.
- Den eneste forskjellen ved muslimsk slakt (halalslakt) i Norge - det gjelder andre dyr enn gris siden muslimene ikke spiser svinekjøtt - er at en muslimsk prest leser en bønn for dyret, vendt mot Mekka, mens blodtappingen skjer. Denne slaktemetoden har vært akseptert av norske muslimer.
- Det foregår forskning for å bedre dyrevelferden ved slakting, blant annet gjennom bruk av andre gasser eller gassblandinger for bedøvelse. Men mye av denne forskning skjer i privat regi, og det kan være vanskelig å få tilgang til resultatene. Men vi kan nok regne med at bedøvelse med CO2-gass ikke er det endelige svaret på hvordan en “human” bedøvelsesmetode” skal ut, sier Lund.
