Du smeller til en flue med smekkeren, men det ble ikke en fulltreffer. Fluen spreller og tar til vingene igjen, kanskje med en skade. Fikk den vondt?

Alle organismer reagerer på skadelig påvirkning. Selv bakterier kan trekke seg unna et skadelig miljø. Det betyr imidlertid ikke at organismen må ha opplevd det som smertefullt.

En kan skille mellom nocisepsjon, som er evnen til å sanse skadelig påvirkning, og smerte, som er en negativ, subjektiv opplevelse, ifølge en artikkel fra 2019 i tidsskriftet The Canadian Entomologist.

Dyr og mennesker har begge deler, men hva med insekter?

Vi trekker raskt hånden til oss når vannet i kjøkkenkrana er glovarmt. Det er en refleks som skjer før vi engang rekker å kjenne smerten, ifølge NHI.no.

Reagerer insekter litt på samme måte, altså rent automatisk på å bli skadet, eller opplever de faktisk ubehag og lidelse?

Overfølsomme bananfluer

Tidligere forskning har vist at insekter reagerer på farlig eller tilsynelatende farlig påvirkning.

I eksperimenter kan de lære å unngå elektriske støt. Bananfluer vil forlate overflater som varmes opp til 46 grader.

Larver av tobakksvermer som blir kløpet, slår hodet mot stedet i forsøk på forsvar. Reaksjonen er kraftigere og raskere etter gjentatt klyping.

Bananfluer som har fått skader i «huden» av ultrafiolett lys, trekker seg raskere unna varme enn ellers.

I en studie fra 2019 la forskere fram bevis for at bananfluer kan få en form for kronisk nervesmerte etter en skade.

Bananfluer fikk amputert ett av beina. Etter skaden var helet, var fluene fortsatt mer følsomme og flyktet fra varme raskere enn friske individer.

– Etter at dyret er blitt alvorlig skadet en gang, er de overfølsomme og prøver å beskytte seg selv for resten av livet, sa Greg Neely i en pressemelding fra University og Sydney.

Mer komplekst

Insekters reaksjoner på skadelig påvirkning er mye mer kompleks enn kun å være reflekser, skrev Shelley A. Adamo i sin artikkel fra 2019.

Men hun tror likevel ikke de har en subjektiv opplevelse av smerte, slik som mer avanserte dyr.

Forskere bak en ny oppsummering mener derimot at det er sannsynlig at insekter kan føle smerte.

I studien har forskere fra Storbritannia og Iran sett på om insekter har mekanismer for å regulere smertesignaler.

Hjernen er med

En skade på kroppen oppdages av en slags smertefølere eller nociseptorer, som finnes overalt i kroppen. Det sendes smertesignaler til hjernen.

Men det er ikke bare nervesignalet som bestemmer hvordan vi opplever smerten. Situasjonen, hva vi tenker og forventer, kan være med å påvirke hvordan smerten oppleves.

Kroppen har mekanismer for å dempe eller noen ganger forsterke ubehaget.

Det er for eksempel kjent at soldater i kamp kan få stygge skader, uten å kjenne alvorlig smerte, som beskrevet i en artikkel i The Conversation i 2014.

Oppadgående og nedadgående baner

Forskerne bak den nye studien har mer spesifikt sett nærmere på om insekter har mekanismer for kontroll i det som kalles nedadgående smertebaner.

Forskerne har ikke gjort egne eksperimenter, men har gått igjennom tidligere forskning.

Hos mennesker er oppadgående baner når nervesignalet går opp til hjernen.

Nedadgående baner går fra hjernen og tilbake til ryggmargen og kan være med å regulere hvordan smerten oppleves. Her spiller hjernen en rolle.

– Et kjennetegn på menneskelig smerteoppfatning er at det kan omformes av nervesignaler fra hjernen, sier en av forskerne, Matilda Gibbons fra Queen Mary University of London til tidsskriftet Newsweek.

Har insekter noe lignende?

Nyttig for overlevelse

Slik regulering kan være viktig for dyrs overlevelse, ifølge forskerne.

For eksempel, hvis et dyr blir skadet under en kamp, kan demping av smerten gjøre dyret i stand til å slåss videre. Slik kaster det ikke bort tid eller energi på å reagere på skaden, skriver forskerne.

Når dyret er i sikkerhet, kan sterk smerte gjøre at det holder seg mer i ro så skaden får tid til å leges.

Flere muligheter

Mange signalstoffer er med på å regulere smerten hos pattedyr. Noen forsterker den, noen hemmer dem. Insekter har ikke nødvendigvis akkurat de samme stoffene.

Men forskerne nevner flere molekyler som er påvist eller kan tenkes å ha en betydning for hvordan smerte reguleres hos insekter. Det er også funnet eksempler på at insektene har en anatomi som tillater det.

Undertrykker smerten?

Noen ganger lar insekter være å trekke seg unna skadelige situasjoner.

Det er ikke uvanlig at kneler-hunner spiser hannen ved paring. Hannen ser ut til å undertrykke den eventuelle smerten og lar det skje, ifølge studien. En hypotese er at kroppen hans gir næring til hunnen, noe som kan føre til flere unger.

Insekter kan også noen ganger se ut til å oppføre seg normalt etter de har fått en skade.

– Dette beviset har blitt foreslått å tyde på et fravær av smerte hos insekter. Det er imidlertid mer sannsynlig at det viser at insekter kan prioritere andre atferdsbehov og redusere den nocifensive atferden i visse sammenhenger, mener forskerne.

Stikker kakerlakken i hjernen

Et annet tegn på at insekthjernen er med på å regulere smertesignaler, ses hos kakerlakker, ifølge forskerne.

En slu parasitt-veps kalt jewel wasp paralyserer og stikker kakerlakken i et område i hjernen. Da mister kakerlakken evnen til å flykte fra den skadelige situasjonen. Vepsen tar den som slave og lar ungene spise den innenfra.

Forskerne skriver også at normal respons på skade eller fare kan være mindre om bananfluer eller humler husker at det er sukker å få.

– Sannsynlig at de føler smerte

– Vi argumenterer for at insekter mest sannsynlig har sentralnervekontroll over nocisepsjon, basert på atferdsmessige, molekylære og anatomiske nevrovitenskapelige bevis, skriver forskerne i en uttalelse.

Det er forenelig med at insektene også har en opplevelse av smerte. Dette kan ha betydning for insektoppdrett, bevaring og behandling av insekter i laboratoriet, skriver de.

– Tilstedeværelsen av hjernekontroller for nocisepsjon er viktig fordi det gjør det i det minste sannsynlig at insekter har smertefulle opplevelser, sier Lars Chittka, forsker ved Queen Mary University of London, til Newsweek.

Tidligere oppsummeringsstudier har kommet til motsatt konklusjon.

I en studie fra 1984 fant forskere med at det er lite sannsynlig at insekter føler smerte.

Insekter halter ikke etter skade i beinet for eksempel. De fortsetter ofte å spise og pare seg selv om de har skader. Noen spiser til og med som ingenting selv mens de selv blir spist av et større insekt, ifølge forskerne.

Mangler hjernenettverket?

En annen oppsummeringsstudie fra 2019 fant at det er lite sannsynlig at insekter føler smerte, spesielt når man ser på hjernen og nervesystemet.

Insekter har få nerveceller i hjernen, men viktigere er mangelen på forbindelser mellom hjernenettverk, mente forskeren.

– Hvis den subjektive opplevelsen av smerte er produsert av et nettverk sammensatt av hjerneregioner som integrerer sensorisk informasjonsbehandling, følelser, kognisjon og hukommelse, så ser det ikke ut til at insekter har sine relevante områder koblet opp på denne måten, skrev Shelley A. Adamo.

Det gjenstår å se om forskere i fremtiden blir enige om hva småkrypene føler og ikke.

Referanser:

Matilda Gibbons mfl.: Descending control of nociception in insects? Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 2022.

Shelley A. Adamo: Is it pain if it does not hurt? On the unlikelihood of insect pain. The Canadian Entomologist, 2019.

Thang M. Khuong mfl.: Nerve injury drives a heightened state of vigilance and neuropathic sensitization in Drosophila. Science Advanves, 2019. DOI: 10.1126/sciadv.aaw4099

Joanna Bourke: Emotions affect how pain feels, as soldiers know only too well. The Conversation, 2014.

C. H. Eisemann mfl.: Do insects feel pain? — A biological view. Experientia, 1984. Tilgjengelig på ResearchGate.