Vi misforstår lett hva hunder føler, ifølge studie
Folk var mer opptatt av å se på situasjonen enn på hva hunden gjorde. – Overraskende, sier forsker.
Publisert
Hunden er så glad i å bli børstet, eller den blir flau etter å ha gjort noe galt.
Sånn kan vi tolke hundene. Men er vi egentlig så gode til å lese signalene til hunden? Eller tolker vi situasjonen og vurderer det basert på egne følelser?
Forskere ved Arizona State University i USA har gjort et fiffig eksperiment.
En hund ble filmet i positive og negative situasjoner. Forskerne klippet og limte i videoene.
Det så ut som om hunden ble vist den fryktede støvsugeren, men egentlig reagerte den på å få godbit.
Når folk skulle vurdere hva hunden følte, var de mest opptatt av hva som skjedde rundt, ikke hunden selv.
– I stedet for å se på hva hunden gjør, fokuserer folk på situasjonen og danner seg en følelsesmessig oppfatning ut fra det, sier doktorgradsstudent Holly Molinaro, som har vært med på studien, i en pressemelding.
– Overraskende
Judit Vas er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forsker på hunders adferd og samspill mellom dyr og mennesker.
– Jeg synes studien er veldig interessant, da man vet lite om hvordan vi tolker emosjoner hos andre dyr, sier Vas.
– I dette forsøket var det sjokkerende hvor mye deltakerne tydeligvis lente seg mot konteksten istedenfor hunden selv. Det var overraskende for meg, fortsetter Vas.
Tok bort konteksten
Forskerne har gjort to eksperimenter. I det første ble en eier og hund filmet i seks situasjoner.
Tre var positive, tre var negative. Hunden fikk godbit eller ros, eller eieren viste hunden noe den ikke likte, som en katt eller målebåndet.
Forskerne redigerte videoene slik at bare hunden var synlig mot en svart bakgrunn.
400 studenter fikk i oppgave å vurdere hva hunden følte. De fikk se videoer både med og uten kontekst.
De skulle angi i hvor stor grad hunden hadde positive eller negative følelser, samt energinivået. De fikk også beskrive hundens reaksjon med adjektiver i fritekst.
Vanskelig å tolke
– Uten kontekst vurderte deltakerne situasjonene ganske likt. Det var vanskelig å si om det var en positiv eller negativ emosjon uten kontekst, oppsummer Judit Vas, som har lest studien.
– Med kontekst var det større forskjell mellom positive og negative videoer.
Deltakerne svarte at de i stor grad brukte hundens kroppsspråk, som hale og positur, til å tolke reaksjonen.
– Men resultatene viser at de faktisk ikke brukte så mye av det, sier Vas.
Byttet om på hendelsene
I det andre eksperimentet ble en eier og hans hund filmet i positive og negative situasjoner på samme måte.
Denne gangen klippet og limte forskerne i videoene.
Hunden reagerte egentlig på å bli vist båndet for å gå tur, men det så ut som om den reagerte på støvsugeren. Se video under.
Det gikk også andre veien. Hunden opplevde noe negativt, som å bli kjeftet på, men det så ut som om den fikk en leke.
Rundt 500 deltakere svarte på hva hunden uttrykte. De fikk også se videoer med matchende situasjon og reaksjon.
– Veldig slående
Mest lest
Det viste seg at situasjonen var viktigst når folk skulle vurdere hva hunden følte.
I alle videoene hvor det så ut til å foregå noe positivt, mente deltakerne at hunden hadde positive følelser, skriver forskerne i studien.
– Du ser en hund få en godbit, du antar at han må ha det bra. Du ser en hund bli kjeftet på, du antar at han føler seg dårlig, sier Holly Molinaro.
– Disse antakelsene om hvordan du tror hunden har det, har ingenting å gjøre med hundens oppførsel eller følelsesmessige signaler, noe som var veldig slående.
Vanskeligheten med å tolke hundens følelser viste seg også i fritekst.
I videoen hvor det så ut som hunden fikk ros, mens den egentlig fikk kjeft, var de mest brukte ordene at hunden var glad og rolig.
Et annet resultat fra studien var at de som hadde mest erfaring med hund, oftere vurderte at hunden scoret høyt på positive følelser.
Ser vi mest på mennesket?
Judit Vas synes tilnærmingen i studien er god.
– Jeg synes det var en kreativ idé og kanskje det beste man kunne gjøre, selv om det ble litt kunstige videoer.
Det kan være flere årsaker til resultatene, sier Vas.
Kanskje er det lettere for oss å se på situasjonen enn på små signaler fra hunden.
Eller kanskje deltakerne rettet mer oppmerksomhet mot mennesket som var med i filmen enn hunden.
En interessant oppfølgingsstudie ville vært å klippe vekk menneskene i videoene og bare vise gjenstanden, påpeker Vas.
Flere hypoteser for hvordan vi tolker dyr
Det er flere hypoteser om hvordan vi tolker kommunikasjonssignaler fra dyr, sier Vas.
Den ene handler om at vi forstår ganske mye, fordi signalene har generelle trekk som går igjen blant mange arter, spesielt hos pattedyr. Det kan for eksempel være å gjøre seg større eller mindre.
– Det andre er at vi lærer mye om andre arter ved å leve med dem og se på dem, sier Vas.
Kan hjelpe å bli mer bevisst
Er det noe vi kan gjøre for å bli bedre til å skjønne hva hundene prøver å si?
– Bare det å bli mer bevisst dette, og vite at vi kan være blinde med tanke på situasjonen, gjør oss mer oppmerksomme for signaler, sier Vas.
– Hva kan man se etter for å forstå om hunden føler ubehag ved en situasjon?
– Det er en skala for utvikling av aggresjon eller ubehag. Vi er ofte ikke så flinke til å se de små signalene, som at hunden trekker seg litt unna, snur hodet bort eller blunker, sier Vas.
Andre signaler kan være at hunden slikker seg rundt munnen, løfter en pote eller snuser på bakken, selv om det ikke er noe å lukte på der.
Logring er heller ikke et sikkert tegn på at hunden bare er glad, sier Vas.
– Det kan også være en blanding av å være glad og bekymret.
Referanse:
Holly G. Molinaro & Clive D. L. Wynne: «Barking Up the Wrong Tree: Human Perception of Dog Emotions Is Influenced by Extraneous Factors», Anthrozoös, 10. mars 2025.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
