Da vi hadde slått oss til ro med at hunden ble vår beste venn to ulike steder i verden, kom det selvfølgelig en ny studie som mener at ulvetemmingen bare skjedde én gang. (Illustrasjonsfoto: Augustino, Shutterstock / NTB scanpix)
Da vi hadde slått oss til ro med at hunden ble vår beste venn to ulike steder i verden, kom det selvfølgelig en ny studie som mener at ulvetemmingen bare skjedde én gang. (Illustrasjonsfoto: Augustino, Shutterstock / NTB scanpix)

Ny teori om hundens opprinnelse

DNA-analyser av eldgamle hundehodeskaller blåser nytt liv i diskusjonen om hvor og når ulven ble temmet til å bli vår beste venn.

Published

Når og hvor ble hunden egentlig temmet? Spørsmålet er en gjenganger både blant forskere og her på forskning.no.

Som herreløse hunder dukker det stadig opp nye teorier.

I 2012 skrev vi at hunden ble avlet fram mange forskjellige steder i verden, av mange forskjellige sivilisasjoner.

I januar 2016 kunne vi melde at alle våre firbeinte venner stammer fra en sørøstasiatisk ulveflokk som levde for om lag 33 000 år siden.

Bare et halvt år senere kom kontrabeskjeden: Ulven ble tam to steder parallelt. Hundene fra de to områdene har helt ulikt DNA. Derfor kan de ikke stamme fra samme ulv.

Nå konkluderer en ny studie med at temmingen skjedde på ett sted og at alle andre hunder stammer derfra.

To tyske fossiler

Akkurat hvor i verden dette skjedde, sier ikke studien noe om. Men de anslår at det skjedde for mellom 20 000 og 40 000 år siden.

Forskerne har undersøkt DNA fra to hundehodeskaller som ble funnet i Tyskland. Den ene er 7000 år gammel og den andre 4700 år.

En nesten 5000 år gammel hundeskalle på vei til DNA-undersøkelser. (Foto: Credit: Amelie Scheu)
En nesten 5000 år gammel hundeskalle på vei til DNA-undersøkelser. (Foto: Credit: Amelie Scheu)

– Det var trolig bare en enkelt temmingsepisode for hundene vi har fossiler av fra steinalderen og hunder som lever i dag, sier Krishna R. Veeramah i en pressemelding fra Universitetet i Stony Brook i USA.

Han er en av forskerne bak studien som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.

– Ingen motsigelse

Forskerne som i fjor konkluderte med to separate temminger, så blant annet på et hundefossil fra Irland. De mente at temmingen skjedde i både Europa og i Øst-Asia og at den sistnevnte på et tidspunkt fortrengte den europeiske hunden. Men helt til Irland kom de ikke.

Greger Larson fra Universitetet i Oxford deltok i dette arbeidet. Han ser ingen direkte motsetning mellom de to funnene.

– Vår hypotese om dobbel opprinnelse er fortsatt en mulighet. Det samme er enkel opprinnelse, sier han til nettstedet ScienceNews.

Veeramah og kollegaene hans hevder imidlertid at denne splittelsen skjedde etter selve temmingen.

Uten å gå i hundene presiserer Larson overfor ScienceNews at Veeramah og Co. bare har studert genetisk materiale og ikke har tatt hensyn til arkeologiske beviser.

Lite materiale

Da vi skrev om studien til Larson, snakket vi med Eli Knispel Rueness fra Universitetet i Oslo. Hun påpekte at det er et problem med slike undersøkelser at materialet forskerne jobber med ikke er fullstendig nok.

Kanskje det er der hunden ligger begravet.

– Når det er så mange studier som spriker i alle retninger, betyr det at mange brikker mangler, sa Rueness den gangen.

Referanse:

Botigue, Veeramah mfl: Ancient European dog genomes reveal continuity since the Early Neolithic. Nature Communications, juli 2017, doi: 10.1038/ncomms16082.