Funnet fra ein Mallaha i Israel er ett av flere som plasserer temmingen av hunden til en gang for mellom 12 000 og 14 000 år siden.

Et 14 000 år gammelt tysk funn fra Oberkassel, nær Bonn, er det eldste som er sikkert datert, et funn fra Russland er datert noe mer usikkert, til et sted mellom 14 000 og 18 000.

- Men hunden som husdyr er antagelig langt eldre, sier Charles Vilà, evolusjonsbiolog fra Uppsala universitet.

- Vi må merke oss at hundene på den tiden, for 12 000 år siden, var nettopp det: hunder. Domestiseringen må ha skjedd betydelig tidligere.

Vilà arbeider ved Institutt for evolusjon, genomikk og systematikk, og det er genomikk han egentlig forteller om når han holder foredrag om husdyravl.

Genomikk er det nye, fasjonable navnet på den fasen genetikken har gått inn i, etter avslutningen av Hugo-prosjektet - kartleggingen av det menneskelige genom. Genomikk kan kort defineres som den delen av genetikken som studerer organismer i lys av deres samlede arvestoff.

Og etter hvert som stadig nye arter får sitt arvestoff kartlagt, kan man gå løs på stadig nye spørsmål, på stadig nye måter.

Man kan for eksempel studere hva genomet kan fortelle oss om menneskets utvikling. Hvilket er temaet for dette seminaret ved EuroScience 2004 i Stockholm.

Vilà, og mange med ham, har analysert husdyrgener og sammenliknet dem med arvestoff fra deres ville slektninger, for på den måten å skaffe seg et bilde av når og hvor de ulike dyrene tok spranget.

Og hunden var først ute, mye tidligere ute enn vi så langt har trodd, hevder Vilà. Han vil imidlertid ikke gjette på akkurat hvor mye tidligere ute den var - mye forskning gjenstår - men kremter et slags “ja” når jeg spør ham om hunden kan ha vært med oss allerede for 50 000 år siden.

- Det er genetisk bevist at hunden stammer fra ulven, sier han, og viser et stamtre der hunden og ulven er nær beslektet, med coyoten, den etiopiske ulv og den gylne sjakal som henholdsvis fetere, tremenninger osv.

- Og til alt hell kan vi studere hundens forfedre svært nøye. Det finnes mer enn 300 000 ulver igjen i verden.

Ut fra disse sammenliknende studiene har forskerne funnet av hunden ble temmet ved minst fire, kanskje hele seks ulike anledninger.

- Tilsvarende stammer geita fra tre forskjellige steder, grisen fra to, eselet fra to, sier Vilà.

- Den store overraskelsen kommer imidlertid når vi ser på hesten.

- Våre studier tyder på at den ble temmet ved minst 77 forskjellige anledninger!, forteller han.

Årsaken, mener Vilà, er den rolle hesten hadde i samfunnet, hva den gjorde med oss, og hva den gjorde oss i stand til å gjøre. Han tenker primært på krigføring.

- Se for eksempel på hva som skjedde med de amerikanske indianerne da hesten ble reintrodusert til kontinentet etter Columbus. De indianerstammene som fikk tak i hester fikk et overtak over sine naboer, og utryddet ofte stammer uten hest.

- De kunne ri lange strekninger, angripe sine fiender, og så trekke seg tilbake, sikre på at ingen kunne gjengjelde overfallet med det første.

En evolusjonsbiolog ville si at hesten representerer en sterk kulturell seleksjonsfaktor - finnes en hest, vil et menneske bruke den. Hvilket kan være forklaringen på at “oppfinnelsen” ble gjort minst 77 ganger.