Hvis huden din får for mye sol, kan den utvikle forstadier til hudkreft, også kjent som aktiniske keratoser: små rosa til gulbrune, ru eller skorpete forandringer.

I noen tilfeller kan dette utvikle seg til hudkreft. I Danmark har om lag 40 prosent av befolkningen over 50 år en eller flere aktiniske keratoser.

I en ny studie har forskerne undersøkt om HPV-vaksinen kan påvirke forstadier til hudkreft.

Det viste seg at hos folk med mange aktiniske keratoser, kunne antallet bli redusert med nesten 20 prosent når de fikk HPV-vaksinen.

Effekten ble sterkere etter hvert

– Det mest interessante er at effekten faktisk ble sterkere over tid, sier Merete Hædersdal, som står bak studien.

– De behandlingene vi har i dag mot aktiniske keratoser, virker bare i kort tid. Når du bruker krem eller lysbehandling, tar du bare toppen av isfjellet. Så dette er en betydelig forskjell, for det kan ha langtidseffekt, påpeker hun.

Hædersdal er professor ved Københavns Universitet, overlege ved hudavdelingen på Bispebjerg Hospital og forskningssjef ved Videncenter for Hudkræft i Danmark.

Mange ubesvarte spørsmål

Tine Vestergård, overlege ved Hudavdelingen og Allergicentret ved Odense Universitetshospital i Danmark, er positiv til studien.

– Men den åpner opp for flere spørsmål enn den egentlig besvarer, sier hun. 

– Blant annet vet vi ikke hvorfor vaksinen faktisk virker.

Det kan være at vaksinen styrker immunforsvaret, slik at kroppen bedre kan bekjempe hudforandringer, forklarer hun.

– Det kan også være at vaksinen, som normalt beskytter mot én spesifikk type HPV, på en eller annen måte også aktiverer immunforsvaret mot andre HPV-typer som finnes i huden. Det kan i så fall være en uventet bonuseffekt, men vi vet ennå ikke hvordan dette skjer.

– Vi vet heller ikke hvor lenge vaksinasjonen varer eller om den skal gis én eller flere ganger. Og kan vaksinene brukes forebyggende, eller virker de bare på pasienter som allerede har mange aktiniske keratoser, slik som de i studien? spør Vestergaard.

– Det er fortsatt mye som er ukjent, men studien er god og veldig spennende, fordi den åpner opp for alle disse spørsmålene.

Kan vaksinen også forebygge hudkreft?

Et annet spørsmål er om vaksinen ikke bare reduserer forstadiene, men også kan forebygge hudkreft.

– Det vet vi ikke sikkert ennå, sier Merete Hædersdal. 

– Vi skal nå følge studiedeltakerne i opptil ti år for å se om vaksinen reduserer risikoen for hudkreft på lang sikt, sier hun.

Tine Vestergaard sier at hun vil vente med å bruke HPV-vaksinen til å behandle pasienter med aktiniske keratoser:

– Det er litt for tidlig. Jeg vil gjerne se mer forskning før vi begynner å bruke vaksinen i praksis. Hvis vi bare ser en reduksjon på 10 til 18 prosent, er spørsmålet om det er nok. Hvis en pasient har 100 aktiniske keratoser og bare blir kvitt 10-18 av dem, hvor mye betyr det for livskvaliteten?

Men hvis HPV-vaksinen viser seg å redusere risikoen for hudkreft, kan det endre måten vi behandler pasienter med solskader og forstadier til hudkreft på, legger Hædersdal til.

– Hudkrefttilfellene har økt med 200 prosent de siste ti årene, så det er et enormt press på å finne behandlinger. Vi håper at vi i fremtiden kan tilby en mer skånsom behandling som ikke bare virker utenfra, men også innenfra.

Referanse:

Emily Wenande, Merete Haedersdal mfl.: Human Papillomavirus Vaccination and Actinic Keratosis Burden. JAMA Dermatology, 2025. (Sammendrag) DOI: 10.1001/jamadermatol.2025.0531

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Er det lurt å bruke apper for å sjekke om føflekken kan være hudkreft?

Finner kobling mellom tatoveringer og kreft

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev