Norge er på verdenstoppen når det gjelder utbredelse av hudkreft.

Vi må bli flinkere til å beskytte oss i sola.

Og vi oppfordres til å følge med på huden, særlig på føflekkene. Føflekk-kreft, melanom, er den mest alvorlige formen for hudkreft.

Men selv om for eksempel Kreftforeningen har gode instruksjoner for hva vi skal se etter for å oppdage farlige føflekker, så er det ikke så lett å bedømme på egen hånd.

Kanskje kan det da friste med å laste ned en app som tilbyr hjelp.

Men er det så lurt?

Det er veldig vanskelig for den jevne bruker å vite om appene faktisk holder mål, ifølge Åsa Ingvar. Hun er overlege i hudsykdommer ved Skånes universitetssykehus.

Hudfarge og kameratype

Sammen med kollegaer har Ingvar studert 21 hudsykdom-apper som var tilgjengelige i Australia.

Appene var tilgjengelige i Apple Store og Google Play. Samtlige baserte seg på kunstig intelligens, altså maskinlæring som skal kunne gjenkjenne ondartede forandringer i huden. Slike apper er også tilgjengelige i Norge.

Ingen av de studerte appene ga tilstrekkelig informasjon til brukerne om hvordan de faktisk var oppbygd.

– Det er velkjent blant utviklerne at KI-apper er følsomme for avvik fra de dataene de er trent opp med. Den kunnskapen må vi også spre blant brukere, mener Ingvar.

For appene kan ha mange begrensninger. Ofte er de trent på bilder av hudforandringer i lys hud. Det kan gjøre dem dårlige til å analysere hud med annen hudfarge.

De kan ha blitt trent på for få bilder, eller det kan være fullstendig fravær av bilder av visse hudforandringer, sier Ingvar i en pressemelding på forskning.se.

Hva slags kamera bildene er tatt med har også noe å si for hvor god appen blir.

Lav terskel for advarsel

Appene har dessuten ofte lav terskel for å advare brukerne om hudforandringer, ifølge Ingvar.

– Utviklerne vil ikke risikere å overse et malignt melanom, så de gir heller råd om å oppsøke helsevesenet for ofte enn for sjelden, sier overlegen.

– Det kan gi økt belastning på helsevesenet gjennom en økt andel unødvendige besøk.

I den ene studien har Ingvar sammen med et ekspertpanel utviklet en oversikt over krav og merking som bør gjelde for hudsykdom-apper som er bygget opp av kunstig intelligens.

Det bør for eksempel fremkomme tydelig hvordan de har blitt testet, om det er blitt gjort kliniske studier med appene, og om de har begrensninger.

– Akkurat som mange andre så har jeg store forhåpninger til bruken av kunstig intelligens i helsevesenet, sier Ingvar.

– Men KI-baserte apper har begrensninger når det gjelder å oppdage ondartet hudkreft. Forhåpentligvis kan tydeligere retningslinjer føre til at kvaliteten blir bedre.

Mye tvilsomt grunnlag

– Man skal være forsiktig med å ta konklusjoner for god fisk fra disse automatiserte appene, bekrefter Mohammad Rizvi til forskning.no.

Hudlegen forteller at det er mange apper der ute, som kommer og går. Noen har fokus på føflekker og hudkreft, andre tar for seg hudsykdommer mer bredt.

– Mye er basert på tvilsomt grunnlag knyttet til mye usikkerhet, sier Rizvi, som har forsket mye på hudkreft.

– Hvordan har algoritmen blitt utviklet, på hvilket datasett, type pasient, hva slags hudtype, kvalitet på fotografiene. Hvis bildet ikke er godt nok, får du beskjed om å laste opp et nytt bilde? Hvordan prosesseres informasjonen, er den kvalitetssikret, er den godkjent som medisinsk «device» – alt det må du se på hvis du skal bruke en slik app, sier han.

KI-systemer for helsevesenet

Rizvi er overlege ved Seksjon for hudsykdommer på Rikshospitalet, men er i tillegg en av gründerne bak og er medisinsk ansvarlig for en digital hudlegetjeneste som heter Askin.no.

For at kunstig intelligens og digitale tjenester har noe å by på i medisinsk diagnostisering er det ingen tvil om.

Innenfor helsevesenet er det en rekke KI-systemer som tilbyr såkalt beslutningsstøtte. Her er det altså helsepersonell som bruker verktøyene.

– Det er mange aktører i den profesjonelle helsebransjen. Hele kroppen kan scannes for føflekker. Her er det meget gode KI-baserte verktøy, sier Rizvi.

Løser det meste digitalt

Bakgrunnen for at han har vært med å lage en digital hudlegetjeneste er at han så mange som kom til sykehus uten å trenge det, for eksempel mange sykehjemspasienter.

– Hos oss kan man ta bilde og sende inn og få svar i løpet av 24 timer. Får vi gode bilder, så kan vi gjøre gode vurderinger digitalt.

Rizvi forteller at mellom 80 og 95 prosent av henvendelsene han får, kan løses digitalt.

Men da er det altså snakk om systemer utviklet for helsepersonell og pasienter, og vurderinger gjort av hudleger.

– Der en hudlege er involvert kan du bli spurt om å gi tilleggsopplysninger, om du har hudkreft i familien, annen sykdom. Du kan også bli bedt om å sende bedre bilde, sier Rizvi.

– Jeg er nok forsiktig med å be folk bruke apper som folk flest har tilgang til selv. Det gjøres mye bra arbeid, men det er lite av det som kommer ut som gratisapper.

LES OGSÅ

- Vi må lære av folk som bor i land med mye sol

Føflekkreft gir dårligere odds i Norge

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev