Ifølge en 2017-studie gjengitt av VG har over 1 million nordmenn nå en eller flere tatoveringer og trenden har også vekket forskernes interesse.
Forskere ved Syddansk Universitet har undersøkt om tatoveringer kan ha konsekvenser på helsen.
Og funnene deres er ikke særlig oppløftende.
Den danske tvillingstudien viser at risikoen for både hudkreft og lymfom var høyere for tatoverte mennesker.(Foto: Shutterstocks / NTB)
Dansk tvillingstudie
I den danske studien undersøker forskere sammenhengen mellom tatoveringer og risiko for hudkreft og kreft i lymfesystemet.
Forskerne samlet inn data fra en spørreundersøkelse gjort på danske tvillinger og koblet dette opp mot det nasjonale kreftregisteret.
I spørreundersøkelsen ble tvillingene blant annet spurt om de hadde tatoveringer.
Det var totalt 316 tvillinger som var med på dette.
Studien viser at risikoen for både hudkreft og lymfom var høyere for de som hadde tatovering.
– Denne studien alene er ingen fasit, sier Alexander Fosså, overlege ved Lymfomseksjonen på Oslo universitetssykehus.
Alexander Fosså er overlege ved Lymfomseksjonen på Oslo universitetssykehus.(Foto: Oslo universitetssykehus)
Tidligere forskning
Ifølge Fosså er den danske studien noe usikker. Blant annet begrenses studien av at de undersøkte tvillinger, ifølge han.
– Antallet personer er lavere selv om de genetisk er likere, derfor blir analysene mindre pålitelige.
– Forskerne har dessuten ikke sett på hvilke stoffer som eventuelt kan være kreftfremkallende, legger han til.
I 2024 kom det en studie fra Lunds universitet i Sverige som Fosså mener er bedre gjennomarbeidet. I den ser forskerne bare på sammenhengen mellom tatovering og lymfom – altså ulike kreftttyper i lymfesystemet.
I studien ble det svenske kreftregisteret brukt for å finne alle nye tilfeller av lymfom fra 2007 til 2017 hos personer mellom 20 og 60 år.
Deretter kartla forskerne hvor mange av dem som hadde tatoveringer, samt antall, størrelse, farge og når og hvor tatoveringen ble tatt.
Deltakerne i studien ble sammenlignet med et tilfeldig utvalg kontrollpersoner.
Begge studiene viser at tatoveringene gir en økning i risiko for ondartet lymfom. Den svenske studien viser en økning i risiko på rundt 20 prosent, mens den danske viser mer enn en dobling i risiko om tatoveringen er større enn en håndflate.
I den svenske studien så forskerne også på laserfjerning av tatoveringer. Da fant de ut at det sannsynligvis også da var en kobling til betydelig høyere risiko for lymfom.
Dette kan virke skremmende, men Fosså forklarer at det ikke er grunn til å rope varsku.
– Risikoen for å få lymfom i løpet av livet er på rundt 2 prosent. Hvis den øker, er sannsynligheten for å få sykdommen fortsatt lav, forklarer han.
Samtidig påpeker overlegen at det har vært en økning i forekomsten av lymfom de siste 60 årene.
– Forekomsten har tredoblet seg i Norge i løpet av disse årene, og vi vet ikke hva det kommer av, forteller Fosså.
Men ekspertene har en teori, sier han.
– Vi ser ikke bort ifra at deler av økningen kan ha noe med kjemikalier i kosmetiske produkter å gjøre.
Kjemikalier i hårfargingsprodukter er en av de mistenkte, ifølge Fosså.
Det blir stadig vanligere å tatovere seg. 20 prosent av nordmenn har minst én tatovering.(Foto: Shutterstocks / NTB)
– Vet ikke hvilke stoffer som er farlige
Selv om forekomsten av lymfom forblir lav til tross for en potensiell risikoøkning hos tatoverte, mener Fosså at det er sunt med en viss skepsis til å føre tatoveringsblekk inn i huden.
Annonse
– Det er umulig å si hvilke stoffer som eventuelt er farlige når man ikke vet helt sikkert hva tatoveringsblekk inneholder, forklarer han.
Fosså mener at det er for tidlig å slå fast at det er en kobling mellom tatovering og kreft, men at det kan være lurt å følge med på i tatoveringsbransjen.
– Det beste hadde vært om tatovererne hadde oversikt over kjemikaliene i blekket, at disse stoffene var bedre undersøkt og at bransjen fulgte opp kundene over tid, sier han.
