Det er mange forhold som virker inn på hvor mye av solens ultrafiolett stråling som treffer oss. Her er enda en: tørr nysnø reflekterer opp til 90 prosent av UV-strålene, mens gammel, våt snø gir bare mellom ti og 20 prosent refleksjon.

- Dermed blir vi nesten dobbelt så fort brune, eller brente, om vi går skituren på tørr nysnø som på vått klisterføre, sier fysikkprofessor Berit Kjeldstad ved NTNU.

Vann reflekterer dårlig

Årsaken ligger i krystallstrukturen til snøen. Straks snøen begynner å smelte og pakke seg, får den en overflate som reflekterer mye mindre UV-stråling. Jo mer vannholdig snø, jo mindre refleksjon.

Hvordan er det om kramsnø fryser igjen og blir til for eksempel skaresnø? Øker refleksjonsmengden igjen?

- Nei, snøkrystallene inntar ikke nysnøstruktur igjen. Den reflekterer ikke særlig mye mer enn våt snø. Men detaljene her kjenner vi ikke godt. Det fins få studier på dette, sier Kjeldstad.

- Mange tror at vannoverflater gir mye refleksjon, fordi man kan bli raskere brun av å sole seg ved sjøen. Dette er faktisk feil. Refleksjonsprosenten til vann er på seks-åtte prosent, omtrent som for en grønn åker, som reflekterer fem prosent.

- Grunnen til at man lettere blir brun når man ligger flat på stranden, er spredt stråling fra himmelen. Med en stor horisont omkring oss, får vi nesten like mye UV-stråler indirekte fra himmelen som direkte fra solen.

- Sitter man ved hytteveggen - med mye skog rundt - er det stort sett bare den direkte strålingen fra solen som treffer oss.

Solhøyde viktigst

Det er altså mange forhold som virker inn på hvor mye av den usynlige UV-strålingen som treffer oss. Variasjon i solhøyden er den viktigste faktoren. Høy sol gir mye stråling, lav sol gir lite.

Midt på dagen i slutten av februar er sola 18 grader over horisonten i Trondheim, i Oslo 22 grader og i Ny Ålesund fire grader. I slutten av mars er tallene henholdsvis: 31, 35 og sju, og ved sankthans: 50, 53 og 35. Det betyr at UV-nivået på Svalbard i juni er sammenlignbart med Oslo i slutten av mars.

Om vi er ved havnivå eller på fjellet, har også betydning, men kanskje i seg selv mindre betydning enn vi tror. Sola virker “bare” mellom ti og 20 prosent sterkere per 1 000 meter over havoverflaten. Her er det refleksjon fra snø og indirekte refleksjon fra åpne vidder som gir økt UV-stråling.

NTNU deltar i Forskningsrådets prosjekt FARIN som tar opp disse problemstillingene. Det samles inn data fra UV-målestasjoner rundt i Norge, for å få enda bedre kunnskap på feltet.

Sterkest midt på dagen

UV-strålingen varierer med snøtype, breddegrad, tykkelse på ozonlag og tida på året. I tillegg varierer også solstyrken i løpet av en dag.

- Det er viktig å huske at solen er like sterk klokken ti som klokken 14. I sommerhalvåret er solen sterkest rundt kl. 13, sier Kjeldstad som støtter linjen Statens Strålevern har lagt seg på:

- Unngå å bli brent. Enten ved å begrense tiden i solen eller ved å bruke solkrem.