I løpet av overgangsalderen endrer kvinnekroppen seg vesentlig og blir mer utsatt for en rekke lidelser. Frem til nå har man ikke hatt en god metode for å måle hvor langt kvinnene har kommet i prosessen, men bare vært i stand til å kategorisere at de er i overgang – perimenopausa.
– Ved hjelp av såkalt fuzzy-logikk har vi klart å finne en måte å beregne nøyaktig hvor langt hver enkelt kvinne har kommet i overgangsalderen, sier postdoktor Kai Triebner ved Klinisk institutt 2.
– Dette er av stor betydning for forskning på sykdom, for å forstå sykdom og for å kunne tilby riktig behandling.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.
Beregner uklare størrelser
I studien sammenlignet forskerne svar fra mer enn 3000 kvinner fra den såkalte RHINE-studien som omfatter kvinner fra Nord-Europa med en gjennomsnittsalder på 52 år.
De analyserte menstruasjonssyklus opp mot alder og sammenlignet dette med hormonelle målinger og spørreskjema fra en omfattende EU-studie kalt ECRHS som inkluderer over 1000 kvinner fra ni land med en gjennomsnittsalder på 55 år.
Men det som virkelig utgjorde forskjellen, var såkalt fuzzy-logikk. Dette er en form for matematikk som er i stand til å beskrive grader av sannhet i en skala mellom 0 og 1. Vanlig matematikk beskriver kun noe som sant eller usant.
– Vi forsøkte å finne ut noen enkle matematiske modeller som kunne beskrive den biologiske prosessen på en brukervennlig måte. Ved hjelp av fuzzy-logikk fikk vi det til, sier Triebner.
Kai Triebner har funnet en metode for å beregne hvor langt kvinner har kommet i overgangsalderen.(Foto: UiB)
– Vi utviklet en billig og enkel metode, uten behov for blodprøver og hormonmålinger. Metoden egner seg for eksempel til gynekologiske studier i utviklingsland i Afrika og India.
Kvinnehelse underrepresentert i forskning
Ifølge Triebner har det gått såpass lang tid å finne en nøyaktig beregningsmetode, fordi kvinners helse vært lite forsket på i forhold til menns helse.
Først de siste 10 til 15 årene har forskere satt fokus på kvinnehelse og innsett at det er store forskjeller mellom kjønnene. Blant annet gjelder dette for hjerte- og lungehelse.
– Overgangsalderen gjør at kvinnekroppen endrer seg mye og har innvirkning på immunsystemet, lungehelse, hjertesykdommer og beinskjørhet. Derfor er det viktig å vite hvor kvinnen befinner seg i overgangsalderen, sier Triebner.
Kommersiell verdi
I tillegg til å komme med et viktig bidrag til kvinners sykdomsbilde kan metoden også ha kommersielt potensial, ifølge Triebner.
– For eksempel kan kommersielle aktører kunne tilby skreddersydde hudprodukter mot rynker, som ikke bare har med alder å gjøre, men også hormoner, sier Kai Triebner.
Fuzzy-logikk (uklar logikk, ullen logikk, flytende logikk) innebærer at man baserer avgjørelser på «godt nok»- eller «nær nok»-vurderinger. Det finnes mange former for fuzzy-logikk og mange ulike algoritmer for å beregne nærhet.
Et eksempel er innen navnematching. En person som heter Petter Hansen kan feilaktig registreres som Peter Hansen eller Petter Hanssen. Dermed kan dubletter i register oppstå, og man får behov for å slå sammen variasjoner av ett individ. Nå er kun navn en svak indikasjon alene, men om man vet for eksempel alder og adresse også øker sannsynligheten for match.
I fuzzy-logikk ville man for eksempel kunne slå sammen dobbeltregistreringer på personer med samme eller nesten samme navn, gitt at alder og adresse eller nesten samme adresse stemmer.
