Forskning viser at en milliard mennesker lider av søvnapné – men tallet er for høyt, mener komitélederen for søvnmedisin i den europeiske foreningen for søvnforskning.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Eksperter er uenige om flere hundre millioner søvndiagnoser
En milliard mennesker kan ha søvnapné, men forskerne er uenige om hvem. – For mange får diagnosen, mener europeisk søvnforskerleder.
En milliard mennesker slutter å puste gjentatte ganger hver eneste natt. Tallet kommer fra den første studien som prøver å tallfeste hvor mange som faktisk har søvnapné.
Nei, sier Dirk Pevernagie. Det tallet som legene bruker til å stille diagnosen, har overhodet ingen sammenheng med om du lider av søvnapné.
– Overdiagnostisert
– Det er overdiagnostisert, sier Pevernagie til forskning.no.
Den belgiske professoren leder komitéen for søvnmedisin i ESRS, den europeiske foreningen for søvnforskning.
Han snakker om det som på fagspråket heter AHI – apné-hypopnéindeks. Det vil si hvor mange ganger du helt eller delvis slutter å puste i løpet av en time. Skjer det mer enn 15 ganger, så er det nok til at du får behandling. AHI på over 30 regnes som alvorlig søvnapné.
I dag har dette tallet stor betydning. Blant annet avgjør det om du har lov til å kjøre bil. I dag skal du miste førerkortet hvis du har AHI over 15, med mindre legen din bekrefter at du får behandling og har kontroll på symptomene, ifølge Helsedirektoratet.
Dirk Pevernagie vil slutte å telle pustestopp og heller spørre pasienten.(Foto: Georg Mathisen)
Ikke til diagnose
På verdenskongressen for søvnforskning, Worldsleep, i Roma nå i mars presenterte Dirk Pevernagie en serie med studier som underbygger at AHI ikke har noe å si for hvor store problemer søvnapnéen faktisk fører til.
– AHI er villedende. Den har ingenting å gjøre med hvor trøtt du er på dagtid. Den sier ingenting om du har høyt blodtrykk. Den har ingen sammenheng med helserelatert livskvalitet. Det er på tide å vurdere hele diagnostiseringen på nytt, sier han.
Pevernagie mener at indeksen fremdeles kan brukes for å vise om behandlingen virker. Men ikke for å stille diagnosen. – Denne markøren er sensitiv, men ikke spesifikk, som han sier det til forskning.no.
Dette er søvnapné:
Søvnapné betyr art du gjentatte ganger slutter helt eller delvis å puste mens du sover. Hver episode kan vare i alt fra sekunder til minutter.
Det er anslått at 16 prosent av den norske befolkningen har en mild grad av slike pusteforstyrrelser, mens 8 prosent har mer uttalte plager.
Pasienter med søvnapné er ofte søvnige på dagtid og har en tendens til å sovne. Søvnapné henger ofte sammen med forskjellige andre problemer – fra hodepine og konsentrasjonsvansker til hjerte-karsykdommer og alvorlig overvekt.
Søvnapné behandles vanligvis med at pasienten sover med en maske koblet til en CPAP – en maskin som øker lufttrykket slik at luftveiene holdes åpne under søvn. I andre tilfeller tilpasser tannlegen en skinne som hindrer underkjeven i å falle bakover.
(Kilde: Store medisinske leksikon)
Vil heller spørre pasienten
Derfor vil han spørre pasienten; ikke telle pustestopp. Det finnes en lang rekke spørreskjemaer som brukes for å finne ut hvor godt eller dårlig folk sover. Pevernagie mener at de ikke er gode nok.
Først og fremst etterlyser han et skjema som ikke tar utgangspunkt i én bestemt diagnose. – Det må ikke være et søvnapnéskjema, men et søvnskjema, sier han.
– En del av prosjektet vårt er å utvikle et helt nytt skjema: European Sleep Questionnaire, forteller Dirk Pevernagie.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
«Søvnrevolusjon»
Prosjektet som han snakker om, heter noe så ambisiøst som «Sleep Revolution». Der samarbeider Ghent University, hvor Pevernagie er professor, med blant andre Universitetet i Oslo, Ahus og Norsk e-helse.
Erna Sif Arnardóttir, som leder søvninstituttet ved Reykjavik University, koordinerer Sleep Revolution-prosjektet. – Vi har en milliard mennesker med søvnapné. Enda flere snorker, og vi vet ikke hva snorkingen betyr, sier hun.
Annonse
Erna Sif Arnardóttir er mer opptatt av snorking enn av indeksen som brukes til å stille søvnapné-diagnose.(Foto: Georg Mathisen)
Hører på snorking
På Island er hun kjent som «snorkedamen», sier hun selv. Det er ikke minst fordi hun stadig forteller hvor farlig det er å snorke. Hun knytter heller ikke risikoene til AHI, selv om hun bruker tallet på en milliard i mangel av noe bedre.
– Den mest pålitelige måten å måle snorking på, er med en mikrofon, sier hun. En mikrofon som er festet på brystet til pasienten, måler bedre enn en mikrofon på veggen over sengen.
I lydopptakene som hun bruker i snorkeforskningen sin, har hun støtt på forstyrrelser fra ektefeller som snorker, barn som snorker og til og med en hund som snorker.
– Vi har teknologer som lytter til hundrevis av timer med opptak fra snorking. Vi ønsker å analysere snorkingen i detalj og se på forholdet mellom lyder, luftstrøm og anstrengelser, sier Erna Sif Arnardóttir.
Adam V. Benjafield m.fl.: Estimation of the global prevalence and burden of obstructive sleep apnoea: a literature-based analysis. The Lancet Respiratory Medicine, august 2019, doi: 10.1016/S2213-2600(19)30198-5 Sammendrag
Ruth N. Kingshott, Heather M. Engleman, Ian J. Deary og Neil J. Douglas: Does arousal frequency predict daytime function?European Respiratory Journal, desember 1998, doi: 10.1183/09031936.98.12061264
Edward M. Weaver, B. Tucker Woodson og David L. Steward: Polysomnography indexes are discordant with quality of life, symptoms, and reaction times in sleep apnea patients. Otolaryngology – Head and Neck Surgery, februar 2005, doi: 10.1016/j.otohns.2004.11.001. Sammendrag
