– Det finnes ikke bevis som støtter ideen om at det er noen global nedgang i søvnlengden, sier Nick Glozier fra University of Sydney etter å ha undersøkt søvnstudier fra hele verden. (Kilde: Colourbox)
Slik sover verden: Forskere tar et oppgjør med søvnmytene
Sover vi mindre eller mer enn før? Søvnforskere på verdenskongress knuser myter og avslører at søvnbekymringer ikke er noe nytt fenomen.
Mytene står for fall når søvnforskere fra hele verden er samlet på Worldsleep-kongressen i Istanbul denne uken.
Oppgjør med oppslag
For to uker siden fortalte forskning.no hvordan urfolk som lever uten strøm, internett og smarttelefoner heller ikke sover mer enn seks–sju timer hver natt. Og nå tar flere forskere til motmæle mot alle medieoppslagene om hvordan folk i den vestlige verden stresser så mye og sover så lite.
Det mangler ikke på medieoppslag om søvnproblemer i den moderne tid. Nick Glozier fra University of Sydney illustrerer dette med et eksempel:
«Hastverket og spenningen som det moderne livet fører med seg, holdes helt korrekt som ansvarlig for mye av søvnløsheten vi hører om.»
Påstanden kom på lederplass i The British Medical Journal, og oppsummerer godt oppslagene som jevnlig dukker opp i både norske og internasjonale medier.
Fra 1300-tallet
Det er bare det at lederen fra BMJ ikke er helt ny. Den stammer fra 1894. Den er altså 121 år gammel.
– Og her er rådene fra en spansk lege, viser Glozier videre.
Den australske søvnforskeren skifter side på powerpointen. Utskriften som kommer opp, ser enda eldre ut. Originalen er faktisk fra lenge før Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten.
– Legen forklarer at du skal sove kvarte døgnet, altså seks timer. Mer enn det er en synd. Dette rådet er fra 1300-tallet, avslører Glozier for et par hundre humrende søvnforskere.
24-timerssamfunn?
I Istanbul er et helt kongressenter fylt opp med de fremste søvnekspertene fra hele verden. De går ut og inn mellom plenumspresentasjoner, foredrag, kurs, rundebordskonferanser, symposier og plakater.
Det er Nick Glozier som leder an i oppgjøret med søvnmytene. For myter er det, mener han:
– Troen er svært sterk på at vi sover mindre enn vi pleide. Vi er på vei mot insomnia – søvnløshet, og det skyldes at vi arbeider så hardt, er så stresset på grunn av den dårlige økonomien og lever i et 24-timerssamfunn. Vi vet det må være sant, for til og med BBC er med på det, sier forskeren syrlig.
Googler du «sleep deprived society», får du 3,7 millioner treff.
Nick Glozier har samlet sammen søvnforskning fra mange år tilbake og mener han kan tilbakevise alle medieoppslagene.
– Australske undersøkelser fra 1992 og 2006 viser ingen endringer. Så vi så på USA i stedet. Der er det gjort undersøkelser i 1975 og 2006, og heller ikke der er det noe som tyder på at folk oftere sover for lite, sier han.
I undersøkelsene er det fem timer som er grensen: Forskerne måler hvor mange som sover mindre enn fem timer i løpet av natten.
– Vi tok for oss flere land. I Italia og Norge viser undersøkelser at flere mennesker sover for lite. I Storbritannia, USA og Sverige er det færre enn før. Undersøkelser i Tyskland, Australia, Canada og Finland viser ingen endring. Alt i alt er det muligens grunnlag for å si at vi sover mer enn vi pleide, faktisk, sier Glozier.
Han forklarer hvordan han har valgt ut de undersøkelsene til gjennomgangen av forskningen som finnes internasjonalt om hvor lenge vi sover om natten. Han ønsket ikke å bare undersøke enkelte grupper i samfunnet, som sykepleiere og studenter.
– Det vi må se på, er forskning på den generelle befolkningen. Der har vi funnet seks studier som viser nedgang i søvnvarigheten, sju som viser økning, og fem som har blandede resultater, sier han.
Siden gjennomgangen var ferdig, har det kommet flere studier, men spredningen er den samme.
Femti års registreringer
Mange søvnstudier er basert på hva folk selv kan fortelle om den nattlige tilstanden vi alle er avhengige av. Slik selvrapportering i studier kan gjøre resultatene litt usikre.
Shawn Youngstedt, professor på Arizona State University, nøyde seg ikke med å se på hva folk sa om sin egen søvn i forskjellige undersøkelser. Han samlet inn data fra 168 forskjellige studier helt fra 1960 og frem til 2013. Her har flere tusen voksne fått registrert søvnen sin ved hjelp av måleinstrumenter.
Resultatene ble publisert i Sleep Medicine Reviews i sommer. De viser ingen merkbare endringer fra år til år: Folk sov akkurat like lenge i 1960 og 1990 som de gjør i dag.
Resultatene stemmer overens med ferske gjennomganger av subjektive data, som har utfordret forestillingen om en moderne epidemi av utilstrekkelig søvn, ifølge Youngstedt og kollegene.
Nick Glozier kommenterer:
– Om vi trekker ut bare de undersøkelsene der testpersonene fikk anledning til å sove akkurat så lenge som de ville, så antyder de snarere at folk sover litt lenger enn før.
Kritisk til studier
Glozier mener mye av det som skrives om søvn ikke holder mål:
– Vi har sett på medieoppslagene og hvor de får disse dataene fra når de skriver om all søvnløsheten i samfunnet. De viser til studier som ikke har data, til tverrsnittsstudier, til nyhetsoppslag og til undersøkelser med et beleilig utvalg av testpersoner, sier han.
På University of South Australia har Lisa Matricciani og kollegene hennes gjort den samme øvelsen som Glozier og fått resultatene publisert i tidsskriftet Sleep. De har gått gjennom litteraturen om søvnlengde hos barn.
Matricciani konkluderte med at mye av denne forskningen ikke holdt vann. Av de 51 artiklene hun gikk gjennom, hadde bare 17 konkrete bevis, og disse bevisene pekte i forskjellige retninger, ifølge Glozier. Alle de 34 artiklene med svakere dokumentasjon, derimot, pekte mot at barn sover mindre enn før.
Nick Glozier har også sett nærmere på studier fra Sør-Amerika og Asia. Der er resultatene de samme som i Australia, Europa og Nord-Amerika: Studiene tyder på at folk sover like lenge som eller lenger enn før.
Annonse
– Det finnes ikke bevis som støtter ideen om at det er noen global nedgang i søvnlengden, sier han.
Derk-Jan Dijk er sjef for søvnforskningssenteret på University of Surrey i England. Han har arbeidet sammen med kolleger i Singapore for å forske på forskjeller i søvn og døgnrytme mellom Storbritannia og Singapore.
– I Storbritannia er det store sesongendringer i varigheten på de mørke periodene og de lyse periodene, selv om de ikke er like lange som i Norge. Dessuten har vi endringen når vi bytter fra standardtid til sommertid og tilbake. Singapore har alltid standardtid, forklarer han til forskning.no.
– Det mest slående i funnene våre, er at til tross for disse forskjellene i lys og mørke, er det ingen endringer i tiden vi sover. Vi hører ikke på sesongene lenger, sier han.
Forskjellen mellom Storbritannia og Singapore er at britene sover lenger når de skal på arbeid dagen etter:
– Gjennomsnittet i Singapore er 7,4 timer før arbeidsdager og 8,7 timer på fridager. I Storbritannia er det 8,4 timer før arbeidsdager, men de samme 8,7 timene fridager, forteller Dijk.
– Et slående resultat er at de har veldig uregelmessige tider å sove på. De legger seg på veldig forskjellige tidspunkter, og det er ingen sammenheng med klokke eller solnedgang. Mens de står opp ganske regelmessig fra dag til dag, forteller Siegel.
Han trekker også i tvil at det skulle være naturlig for mennesket å dele nettene i to: Sove fire timer, være oppe igjen en stund, for så å legge seg til å sove igjen. Forsøk på å finne frem til søvnmønsteret tilbake til senmiddelalderen har tidligere konkludert med at det kan ha vært slik.
– Det ser ikke ut til å være tilfellet ut fra disse målingene. Vi ser ikke særlig aktivitet om nettene. Det er ikke noe våkenhet om nettene, og ikke mange tar seg lurer på dagtid, sier Siegel.
Annonse
Referanser:
Y.S. Bin, N.S. Marshall, N. Glozier, Secular trends in adult sleep duration: a systematic review, Sleep Medicine Reviews, juni 2012, doi: 10.1016/j.smrv.2011.07.003. Sammendrag
Shawn D. Youngstedt m.fl., Has adult sleep duration declined over the last 50+ years?, Sleep Medicine Reviews, august 2015, doi: 0.1016/j.smrv.2015.08.004. Sammendrag