- De kategoriene som fantes på 1970-tallet var litt stereotype kategorier for homofile og lesbiske.

- Mens de lesbiske var mannhaftige, hadde kort hår, snekkerbukse og store sko, var homsene litt som Yngve Freiholt fra Borettslaget, ler førsteamanuensis Anbjørg Ohnstad.

Ohnstad jobber ved Høgskolen i Oslo og har nylig avlagt sin doktorgradsavhandling ”Lesbiske identiteter – skeive bevegelser”.

Der har hun sett nærmere på hvordan lesbiske definerer sin egen identitet, og hvordan dette har endret seg med tiden.

Falmende viktighet

På 1970- og 1980-tallet var samfunnet langt mer homogent enn det er i dag, og det var forholdsvis få homofile og lesbiske som var synlige og åpne om sin legning.

De som var synlige passet ofte inn i det som siden har blitt stereotype kategorier. Ohnstad tror at traktorlesbene og freiholthomsene hadde sin misjon den gang. Da var det viktig at noen sto frem klart og tydelig og viste at det fantes flere filer.

Hun mener likevel det er naivt å tro at man kan peke ut lesbiske kvinner på gata etter hvordan de ser ut.

To myter

- I forhold til lesbiske kvinner så tror jeg vi kan si at det dreier seg om to myter. Det ene er at du har denne sinte Lisbeth Salander fra Stieg Larssons bøker, som er prototypen på den butch-lesbiske typen – som ikke smiler, er flink på sitt smale område og knalltøff, sier Ohnstad.

- Den andre er den triste og tragiske, som ender livet sitt i selvmord, slik Radclyffe Hall skriver i boken Ensomhetens brønn, sier Ohnstad.

I dag mener hun bildet er langt mer nyansert.

Shopper identiteter

Lesbiske kvinner kan i dag forsyne seg av en rekke ulike identiteter, uten at man hever på øyenbrynene av den grunn.

Ved å sette sammen ulike femininitets- og maskulinitetsidealer, hetero- og homoseksuelle normer og normalitets- og avviksnormer, kan de forme sin egen identitet.

Selv om Ohnstad mener det har blitt lettere å være lesbisk i dag enn før, peker hun på at det fortsatt er en del skjær i sjøen.

- Lesbiske er en marginal gruppe som lett kan bli stigmatisert, sier hun og forklarer at lesbiske fort kan bli enten selvlysende - alt en sier og gjør tolkes i lys av at en er lesbisk - eller totalt usynlige.

Navigasjon

Alle mennesker navigerer i et sosialt landskap, og som lesbisk må man kunne tegnene i både homolandskapet og i heterolandskapet, og man må klare å tolke disse tegnene riktig.

- Min forskning har sett på i hvilke situasjoner lesbiske tenker over sin seksuelle legning. I hvilke situasjoner er det å være lesbisk betydningsfullt? spør Ohnstad.

Hun tror det er viktig å være bevisst på hvilke anledninger det faktisk spiller en rolle – og når det ikke gjør det. Klarer man denne balansegangen har man kommet langt.

Ohnstad peker på at de kvinnene som får problemer med sin identitet, ofte har en mindre fleksibel måte å navigere på, og føler oftere enn andre at de må oppfylle noen idealer som de ikke passer inn i.

- Sosialt kompatible mennesker kan leve både på vann og på land, sier hun.

Velg selv

I følge Ohnstad opplever mange at det er et press i den lesbiske kulturen om at man skal være åpen og autentisk om sin legning til enhver tid, noe som kan oppleves som plagsomt for enkelte.

Hun mener dette kravet om åpenhet er overdrevet.

- Man kan velge sjøl, man trenger ikke alltid å fronte dette hele tiden. Skal man for eksempel på et jobbintervju, så kan det være dumt å gjøre det akkurat da, mener Ohnstad.

- Man kan flekse i større grad i dag mellom de ulike kategoriene, enn man kunne før. Og det tror jeg er bra, sier Ohnstad.