I en nylig artikkel publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Human Rights har Hadi Strømmen Lile fra Høgskolen i Østfold analysert hvordan den norske stat oppfyller menneskerettighetsopplæringsmålene.

Dette er opplæringsmål som følger av FNs barnekonvensjon artikkel 29 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13, i tillegg til Grunnloven § 109.

Menneskerettighetsopplæring handler om å fremme en kultur basert på respekt for alle menneskers menneskerettigheter og bekjempe fordommer og rasisme. Det handler om danning og holdninger tuftet på å fremme respekt for rettsstaten og alle menneskers rettigheter, inkludert minoriteter og marginaliserte grupper.

Lile konkluderer med at Stortinget har skapt betydelig forvirring omkring hva lovgiver egentlig vil. Studien viser at Kunnskapsdepartementet har gjort svært lite for å oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.

Et stort gap mellom mål og realitet

– Man kan stille spørsmål ved hvordan lærere og skolen for øvrig skal kunne fremme respekt for menneskerettigheter når ledelsen ikke tar på alvor sine egne menneskerettighetsforpliktelser, sier Lile.

Lile har i tidligere studier gått gjennom statistikk og empirisk materiale om holdninger til minoriteter og sårbare grupper og deres rettigheter. Han har undersøkt om opplæringen i skolen faktisk blir gjennomført.

– I en av disse studiene kommer det blant annet fram at nesten 50 prosent av homofile gutter mobbes i skolen. Holdninger ovenfor muslimer, samer og andre minoriteter er også til dels svært negative, sier han.

– Dataene viser et stort gap mellom opplæringsmålene og realiteten. Det er ikke snakk om brudd eller ikke-brudd, men om Norge oppfyller det man kan kalle for noen minimumsresultatkrav knyttet til opplæring i skolen.

Læreplaner styrer all virksomhet i skolen

Læreplanene har status som forskrifter. De styrer all virksomhet forbundet med skole og opplæring. De er styrende for all undervisning, er grunnlaget for lærebøkene og legger premissene for lærerutdanningen og pensum for lærerne.

Læreplanene bygger på den overordnede delen av planen. Den er igjen tuftet på opplæringslovens formålsparagraf § 1-1, men ikke på noen av de nevnte konvensjonene fra FN eller på Grunnloven § 109.

– Opplæringslovens formålsparagraf legger hovedvekt på kristen og humanistisk arv og tradisjon, der menneskerettigheter er nevnt som et eksempel på disse verdiene, forteller Lile.

Begge de nevnte konvensjoner er innlemmet i menneskerettsloven, med forrang framfor opplæringsloven.

Menneskerettsloven har forrang for opplæringsloven

– I og med at begge disse konvensjonene og Grunnloven har juridisk forrang framfor opplæringsloven skulle man tro at de fikk en sentral plass i utformingen av læreplanene. Men det stemmer ikke. Da vil man kanskje tro at opplæringsloven oppstiller de samme målene for opplæring som disse lovene med høyere rang, men det stemmer heller ikke, sier Lile.

– Det er genuint vanskelig å fremme respekt for utsatte minoritetsgruppers menneskerettigheter. Hvis man gjør det på feil måte, kan man gjøre ting verre, selv med de beste intensjoner, forklarer Lile.

– La oss tenke oss at en lærer, med de beste intensjoner, ønsker å lære elevene om det samiske folk. Men i sitt forsøk på å lære elevene om samene presenterer hun et stereotypt glansbilde som kan karakteriseres som politisk korrekt. De elevene som allerede er negative til samer vil kunne plukke fra hverandre dette glansbildet, eller så får de hjelp fra sine foreldre.

– Det som skjer, er at de som ikke kunne så mye fra før, opplever at læreren ikke helt vet hva hun snakker om. De som har plukket fra hverandre hennes glansbilde framstår som mer kunnskapsrike og en sikrere kilde til sannheten om samer.

– Har elevene først fått en følelse av å bli lurt, vil den irritasjonen sitte i lenge og farge all informasjon de får om samer senere, mener han.

Krever grundig planlegging

Han mener det er behov for grundigere planlegging fra de ansvarlige myndigheter. Det er de som evaluerer og vurderer hvilke kompetansemål som bør inn i læreplanen, hvor mange det skal være i hvert fag, hvordan disse skal bygge kompetanse blant lærere og hvilke læremidler de trenger.

Lile mener at Kunnskapsdepartementet burde opprette et kompetent og bredt sammensatt utvalg som kan levere en grundig og gjennomarbeidet offentlig utredning om hvordan Norge skal oppfylle menneskerettighetsopplæringsmålene.

Referanse:

Hadi Strømmen Lile: The Realisation of Human Rights Education in Norway. Nordic Journal of Human Rights, 2019. Doi.org/10.1080/18918131.2019.1674007

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Høgskolen i Østfold?

Ibsens monologer ut av Shakespeares skygge?

Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte

– Autistiske karakterer på TV og film forsterker stereotypier