Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.

Karbon. Karbonskatt. Karbonbalanse. Kjenner du ordene som styrer valgene som verdens ledere nå tar?
Karbon. Karbonskatt. Karbonbalanse. Kjenner du ordene som styrer valgene som verdens ledere nå tar?

Her er ordene som styrer klimakampen

PODCAST: Ordet drivhusgass er byttet ut. Nå snakker de om karbon i alle varianter. Her får du de mest brukte ordene av politikere, forhandlere og klimaaktivistene.

Førsteamanuensis og språkforsker Anje Müller Gjesdal ved Høgskolen i Østfold er interessert i hvordan naturen fremstilles i miljødebatter og hvilke argumenter som slår igjennom i diskusjoner rundt klima.

Dette forteller hun om i denne podcast-episoden av Forskningsprek.

Førsteamanuensis og språkforsker Anje Müller Gjesdal ved Høgskolen i Østfold.
Førsteamanuensis og språkforsker Anje Müller Gjesdal ved Høgskolen i Østfold.

Klimakrise og flyskam preger debatten

Klima og miljø er nå en viktig del av offentlige debatter.

– Vi hører stadig nye ord, som for eksempel klimakrise og flyskam. Og for en språkforsker er det veldig spennende å se på språket i disse debattene, forteller Gjesdal.

Gjesdal har skrevet flere forskningsartikler på tema om hvordan naturen fremstilles i miljødebatter. Hun har undersøkt hvordan klima presenteres i stortingsdebatter og i norske offentlige utredninger.

Hun er en av lederne i et omfattende forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd kalt Changing Nature. A lexical and argumentative analysis of public debates on nature. Målet er å undersøke verdsetting og fremstilling av naturen i norsk og fransk offentlighet fra 1998-2018.

Forskerne tar et historisk blikk på utviklingen av dette feltet ved hjelp av korpuslingvistikk. Det innebærer at de kan analysere store mengder dokumenter og tekstsamlinger automatisk. Dette er en språkvitenskapelig metode som gjør bruk av skriftlige eller muntlige språkdata i elektronisk form.

Stortinget transkriberer og offentliggjør alle sine debatter, slik at de er tilgjengelig for analyse. Gjesdal og hennes medforskere kan dermed se regelmessigheter og trender i miljødebattene.

Ordene som brukes i klimadebatter har endret seg over tid

I en forskningsartikkel har Gjesdal, sammen med medforfatter Gisle Andersen, sett på hvordan språket som brukes for å snakke om klimaproblemet, er i endring.

– Utviklingen viser at vi ikke lenger snakker så mye om drivhusgasser. I stedet har i fått en rekke karbonuttrykk. Vi snakker for eksempel om karbonpris, karbonskatt, karbonfri, karbonkvoter, karbonflukt, karboninsentiver, karbonkostnad og lavkarbonfremtid, forteller Gjesdal.

I følge språkforskeren representerer ordene større forestillinger om natur og miljø. Når utrykkene drivhusgass, klimagass, karbon eller CO2, så er ikke det nødvendigvis tilfeldig. Ordene symboliserer større forestillinger om hva problemet er og hvordan det kan løses.

– Vi ser at det er blitt en nyere forståelse av klimaproblemet, og utrykkene brukes forskjellig avhengig av hva man sikter til. Noen av utrykkene viser til mer tekniske problemstillinger, som CO2-fangst og lagring, klimagass viser ofte til mer moralske aspekter ved klimaproblemet, som klimarettferdighet, viser til det etiske perspektivet, sier Gjesdal.

Karbon brukes ofte for å snakke om økologisk ubalanse, og for å snakke om en mer klimavennlig fremtid. Karbonfrie løsninger og karbonfrie transportmidler.

Ingen tilfeldighet hvilke ord som benyttes

Internasjonale debatter og avtaler har mye å si for hvordan vi tenker om klima og politiske løsninger. Orden karbon brukes mye internasjonalt. Og på klima og miljøfeltet henter vi mange ord og uttrykk fra engelsk.

– De ulike ordene og utrykkene som brukes fungerer forskjellig, og utfyller hverandre på et vis. Hvilke ord og utrykk vi velger for å snakke om klimaendring, er ikke tilfeldig eller uvesentlige, forteller Gjesdal.

Hun forteller at ordene karbon, CO2 og klimagass brukes litt om hverandre for samme fenomen, men er ment å skape ulike bilder av utfordringene.

«Business as usual» og «bla, bla, bla» i Glasgow

I følge miljøvernaktivist Greta Thunberg er klimatoppmøtet i Glasgow mislykket og fullt av tomt prat. Sammen med flere tusen andre unge klimademonstranter marsjerte hun gjennom Glasgow i protest mot det de mener er manglende klimainnsats fra verdens ledere.

Thunberg kalte samtalene under toppmøtet for en «to uker lang feiring av business as usual» og «bla-bla-bla».

– Klimatoppmøtene er viktige møteplasser for politikere, forhandlere og ikke minst for motstemmer som Gretha Thunberg, som heller ikke har en tilfeldig valgt ordbruk for å oppnå oppmerksomhet, sier Gjesdal.

Språket spiller en nøkkelrolle

Når det på klimatoppmøtet i Glasgow skal forhandles om avtaler som 200 land skal si ja til, så er ordbruken ekstremt viktig. Det må brukes språk som alle kan kjenne seg igjen i.

– Det å få til en avtale som så mange aktører med så mange forskjellige interesser kan enes om, er en stor utfordring. Det handler også om kultur, det handler om ord og språk som kommer alle til nytte og ikke blir for utvannet.

For å lykkes er det viktig med fingerspissfølelse for ordenes betydning, mener språkforskeren.

Hele episoden med Anje Müller Gjesdal i podcast-serien Forskningsprek:

Referanser:

Kjersti Fløttum mfl.: Natur og menneske i et språklig klimaperspektiv, OSLa, Syntax, semantics and acquisition: In honor of Hans Petter Helland, 2021. Doi.org/10.5617/osla.8906

Gisle Andersen mfl.: People’s Conceptions and Valuations of Nature in the Context of Climate Change. Environmental Values, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.3197/096327121X16328186623850

Gisle Andersen & Anje Müller Gjesdal: Karbonsnakk – hva snakker vi om når vi bruker begrepet «karbon»? Nytt Norsk Tidsskrift, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2020-02-07

Powered by Labrador CMS